Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
63 treff
Bokmålsordboka
57
oppslagsord
vadestøvel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mest i
flertall
: støvler med skaft som går opp til skrittet
Eksempel
vadestøvlene lot henne stå midt i elva og fiske
Artikkelside
tale
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tala
Betydning og bruk
bruke stemmen til å framføre ord og setninger
;
ytre seg
;
snakke, prate
Eksempel
tale utydelig
;
tale
tomme ord
;
tales
ved om noe
;
jeg talte med naboen i går
kunne snakke (et språk)
Eksempel
de talte engelsk og tysk
gjøre seg til talsmann for
;
argumentere for
;
forsvare
Eksempel
han taler vår sak
holde
tale
(
1
I
, 4)
Eksempel
presten talte ved graven
;
tale
seg varm om noe
vitne om
;
jamfør
talende
(2)
Faste uttrykk
tale for
være et argument for
;
framstille i gunstig lys
tale for seg selv
komme så klart til uttrykk at det ikke trengs noen nærmere forklaring
vi lot bildene tale for seg selv
tale mot
være et argument mot
;
framstille i ugunstig lys
bevisene
taler
mot henne
tale noen midt imot
åpent og uredd si seg uenig med en mektig person eller gruppe
tale makten midt imot
;
hun talte partiledelsen midt imot
tale til fordel for
være et pluss for
opplysninger som vil tale til fordel for ham
tale ut
snakke ut
Artikkelside
springe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
springa
Betydning og bruk
bevege seg raskt framover på føttene
;
løpe
(1)
Eksempel
springe
om kapp
;
springe etter noen
;
springe opp bakkene
;
han springer fra de andre
;
hun sprang så fort hun kunne
;
de hadde sprunget langt innen de stoppet
;
spring for livet!
endre eller flytte seg raskt
;
hoppe, sprette, fyke
Eksempel
springe
ut av bilen
;
springe
over noe
;
prisene sprang i været
;
øynene sprang nesten ut av hodet på dem
;
døra sprang opp
brukt som adjektiv: usammenhengende
Eksempel
et springende foredrag
åpne seg, folde seg ut
Eksempel
springe
ut i full blomst
eksplodere, sprekke
Eksempel
brua sprang i lufta
;
båten sprang lekk
;
et blodkar har sprunget
Faste uttrykk
det springende punkt
kjernen i en sak
;
det avgjørende
det springende punkt i saken er penger
la bomben springe
avsløre en sensasjonell nyhet
hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
springe fram
stikke ut
;
vise seg
hvitveisen springer fram om våren
springe i lufta
eksplodere
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene
;
språket i romanen springer oss i øynene
springe skoene av seg
skynde seg
springe ut av
ha sitt grunnlag i
mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside
påvirke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
ha innflytelse på
;
virke inn på
Eksempel
hun lot seg
påvirke
av musikken
;
hvordan påvirker dette oljeprisen?
saken kan ha påvirket tilliten til politiet
brukt som adjektiv: beruset, ruset
Eksempel
han er påvirket, men jeg vet ikke av hva
Faste uttrykk
i påvirket tilstand
beruset, ruset
;
full
Artikkelside
lure
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
lavtysk
luren
‘lure på, bedra’
Betydning og bruk
vente på en anledning
;
holde seg skjult og vokte på noe
Eksempel
katten
lurer
på fuglene
;
det
lurer
farer hvor en går og står
;
vi visste ikke hva som lurte rundt hjørnet
spekulere eller gruble på
Eksempel
hun lurte på hva han egentlig hadde ment med det han sa
tvile
(1)
Eksempel
nå begynner jeg snart å
lure
på om de kommer
bruke list
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I
, 1)
Eksempel
lure
seg til å gjøre noe
;
de
lurte
seg unna alt arbeidet
;
vi
lurte
oss forbi vakten
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
1
I
, 2)
Eksempel
han er lett å
lure
;
vi lot oss lure til å tro at det var sant
;
du
lurer
ikke meg!
Artikkelside
vandre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
gå (rolig)
Eksempel
vi
vandrer
hånd i hånd
;
de vandret stien helt til topps
;
vandre hvileløst rundt i lokalet
brukt som
adjektiv
:
den fargerike genseren får meg til å se ut som et vandrende juletre
gå, dra eller flytte seg fra sted til sted
;
ferdes
(1)
Eksempel
laksen
vandrer
;
la ungene vandre fritt i hagen
;
jeg lot blikket vandre over området
brukt som
adjektiv
:
en vandrende fiskebestand
;
en
vandrende
fant
;
hun er
vandrende
spiss på fotballaget
i overført betydning
: dø
Eksempel
han er gammel og klar til å vandre
om abstrakte ting: spre eller utvikle seg
Eksempel
eventyrene har
vandret
fra land til land
;
jeg lot tankene
vandre
i ord som
vandrefigur
vandrehistorie
vandresagn
brukt som adjektiv: med like egenskaper som
Eksempel
et vandrende leksikon
;
du er som en vandrende klisjé
Faste uttrykk
vandre heden
dø
;
ta kvelden
han vandret heden i en alder av 90 år
;
datamaskinen min vandret heden forrige uke
vandre inn
flytte fra et annet land
;
innvandre
;
immigrere
vandre ut
flytte til et annet land
;
utvandre
;
emigrere
vandrende nyre
nyre som har unormalt mye rom til å forskyve seg
;
vandrenyre
vandrende ugress
flerårig ugress som formerer og sprer seg både med utløpere fra rota og med frø
eller
sporer
;
rotugress
Artikkelside
gå
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ganga
, innvirkning fra østnordisk og lavtysk i infinitiv
gå
og presens
går
Betydning og bruk
med person eller vesen som subjekt: flytte seg skritt for skritt, ferdes til fots, spasere, begi seg av sted, fare
Eksempel
gå en tur
;
de gikk seg en tur rundt vannet
;
han går noen ærend i byen
;
lære seg å gå
;
postmannen kom gående nedover vegen
;
gå til fots
;
vi har gått en del på ski i påsken
;
barna gikk arm i arm nedover vegen
;
skal vi ta trikken eller gå?
sykler du hit eller går du?
vi måtte gå en omvei
;
gå på hendene
;
gå vekk!
gå utenom trafikken
;
katta går rundt på egenhånd
brukt for å uttrykke at en handling eller tilstand vedvarer
Eksempel
gå og vente
;
gå og drive
;
gå og tulle
;
gå i lære
;
gå på loffen
;
gå på jakt
;
gå på frieri
;
gå dårlig kledd
;
gå i fjerde klasse
;
gå i barndommen
;
gå i sitt tjuende år
pleie å bruke
Eksempel
han går alltid med skjerf
med særlig vekt på utgangspunktet
eller
målet
Eksempel
la oss gå!
gå på byen
;
gå ut på byen
;
gå til ro
;
gå til sengs
;
gå til sjøs
;
gå i teateret
;
gå på kino
;
gå i selskap
;
gå i krigen
;
gå i graven
;
gå og bade
;
gå til side
;
gå sin vei
;
gå i land
;
gå om bord
med ting, sak, forhold som
subjekt
, og med grunnbetydning flytte seg
eller
bli flyttet
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endres
Eksempel
hjulet går rundt
;
gå som smurt
;
det gikk så det sprutet
;
det går fisk i elva
;
gå for fulle seil
være i bevegelse, i gang, fare
;
sette seg i bevegelse
Eksempel
toget går om fem minutter
;
gå i gang med
;
sjøen går høy
;
kjeften går
;
praten går
;
gå i hi
;
gå i skyttergravene
;
gå prestisje i
;
gå politikk i
;
gå mote i
;
vogna går på skinner
;
gå leia
;
båten går på England
;
skipet gikk på en mine
;
det gikk kaldt nedover ryggen på meg
;
avisen går i trykken
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
vasen gikk i gulvet
;
det gikk et ras
;
gå av mote
;
gå løs på noen
;
gå til angrep på
bli borte
;
forsvinne
Eksempel
lyset gikk
bli ødelagt,
ryke
(3)
Eksempel
pæra er gått
;
hanken er gått
;
sikringen er gått
;
gå sund
;
gå i stykker
;
gå til grunne
;
gå tapt
;
gå til spille
;
gå dukken
om tid:
li
(
2
II)
Eksempel
tiden går
;
dagene går
passere, ha sin gang, ligge, strekke seg
;
forlate, svinne hen
Eksempel
gå opp i røyk
;
elva går gjennom dalen
;
veien går i svinger
herje
(1)
Eksempel
det gikk et uvær over bygda
;
det går omgangssyke
sirkulere, omsettes
Eksempel
pengene går fort
;
varene går unna
være i omløp
;
versere
(1)
Eksempel
det går frasagn om det
;
sladderen gikk livlig
;
det går rykter på byen
være mulig, kunne skje, la seg gjøre
Eksempel
alt går!
det skal gå
utvikle seg i en viss retning
Eksempel
det gikk til helvete
;
alt går meg imot
;
her går alt som vanlig
;
gå bra til slutt
;
det gikk bedre enn ventet
;
det gikk som jeg trodde
;
det gikk ikke så bra
fungere
(2)
Eksempel
uret går ikke
;
motoren går ikke
bli ansett som
Eksempel
han går for å være klok
;
dette går for å være stor kunst
;
gå for det samme
;
gå ut på ett
;
han går under navnet Pelle
rekke
(
3
III)
,
nå
(
4
IV)
Eksempel
skjørtet går til knærne
;
boka går fram til 1900
romme
(1)
Eksempel
det går 10 l i bøtta
;
gå tretten på dusinet av
gjære
(
2
II
, 1)
Eksempel
ølet går
bli vist, oppført (for tiden)
Eksempel
går det noe interessant på kino?
ha som grunntone
Eksempel
alle finske sanger går i moll
Faste uttrykk
den går ikke!
den historien, forklaringen godtas ikke
gå an
la seg gjøre, være mulig
det går godt an å gjøre det
;
det må gå an å ha en åpen og fri debatt
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skuddet gikk av
dele seg
;
knekke
(
1
I
, 1)
akselen gikk av på midten
slutte (i stilling) etter nådd aldersgrense
;
trekke seg fra posisjon
hun gikk av etter en lang karriere
;
regjeringen gikk av
gå av med seieren
vinne
gå av stabelen
bli sjøsatt
finne sted
prisseremonien gikk av stabelen i januar
gå bort
bli borte
;
forsvinne
besøke andre
dø
(1)
hun gikk bort etter lengre tids sykdom
gå fløyten
gå tapt
;
ikke bli noe av
egenkapitalen gikk fløyten
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, nå går du for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bære til
gå for vidt
gå for langt
;
overdrive
gå fra
slutte å følge eller etterleve
gå fra avtale
;
gå fra standpunktet
gå fra hverandre
skilles
de gikk fra hverandre etter et langt ekteskap
gå fra konseptene
miste fatningen
gå fra vettet
bli gal
;
gå fra forstanden
;
miste vettet
hun ble så sint at hun gikk fra vettet
gå fram
gjøre noe på en viss måte
gå fram av
være tydelig fra (sammenhengen)
gå framover
ha framgang
samfunnet gikk framover og tidene ble stadig bedre
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
gå i seg selv
granske seg selv,
for eksempel
for å erkjenne skyld
du må gå i deg selv for å unngå at dette skjer igjen
gå i stå
stoppe opp
samtalen gikk helt i stå
gå i vasken
ikke bli noe av
London-turen gikk i
vasken
gå igjen
stadig dukke opp
vise seg etter døden
;
spøke
(1)
gå imot
gå til angrep på eller forsvare
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot forslaget
gå inn
om avis, blad: slutte å komme ut
om tips, spådom: bli oppfylt
gå inn for
være talsmann for, støtte; satse, legge vinn på
gå inn på
ta (nærmere) for seg
gå inn på spørsmålet
samtykke i
gå inn på en avtale
gå inn under
bli regnet som del av eller tilhørende
skoler som gikk inn under privatskoleloven
gå med
bli brukt av forsyninger, råvarer o.l.
det gikk med 30 kilo rabarbra
(om person) stryke med
;
dø
gå med på
samtykke i
gå med på kompromisser for varig fred
gå ned
synke
båten gikk ned
gla
sola gikk ned
minke
mengden gikk ned
gå om
dreie seg om
;
handle om
det går om stoff, arbeidsløshet og sosial nød
gå opp
øke
prisene gikk opp
(om regnestykke, kabal) få en fullstendig løsning
rakne
gå opp i sømmene
gå opp for
(plutselig) forstå
gå opp i
i
matematikk
: få et helt tall som kvotient når en deler et tall på et mindre tall
gå opp i opp
om to
eller
flere ting: veie hverandre opp, jevne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
bedre seg
det går over hvis du bare er tålmodig
gå over til
anta; konvertere
gå på
sette i gang med
gå på med krum hals
;
gå på med dødsforakt
få som resultat
landslaget gikk på et kjempetap
være avhengig av, bruke
gå på stoff
;
gå på medisin
gjelde
kritikken går ikke på person, men på sak
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgifter
det var så vidt det gikk rundt i januar
gå sammen
ha følge
de gikk sammen mot byen
passe sammen
;
harmonere
fargene går ikke sammen
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til en verken kan komme fram eller tilbake
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
sette i verk
;
komme i gang med
gå til angrep
;
gå til streik
;
gå til valg
bære til, skje
;
ha seg
hvordan det gikk til, kunne han ikke si
gå tilbake
minke i størrelse eller kvalitet
;
bli mindre eller dårligere
partiet gikk tilbake i oppslutning
falle tilbake til tidligere tilstand
gå tilbake til gamle synder
;
gå tilbake på løfte
;
gå tilbake på en avtale
vende tilbake til et sted eller en tilstand
gå tilbake til huset
gå under
forlise, synke; gå til grunne, bli ødelagt
gå unna
holde seg borte fra
;
vike for noen eller noe
foregå i raskt tempo
;
gå fort
forberedelsene gikk unna på et par timer
få rask avsetning
varene gikk unna
gå ut
ikke være gyldig lenger
;
overskride
,
utløpe
fristen går ut på mandag
;
avtalen gikk ut i fjor
dra til utested
jeg går som oftest ut i helgene
gå ut fra
bygge på, regne med
gå ut med
gjøre (budskap, opplysninger) offentlig kjent
gå ut mot
kritisere (noen) sterkt
gå ut over
virke på, være til ulempe for
gå ut på
dreie seg om
hva går det av deg?
hvordan bærer du deg at?
ikke gå an
ikke la seg gjøre
ikke sømme seg
la gå
ikke hindre
;
gi lov til
de lot ham gå
det får så være at (noe er slik)
la gå, det kunne være artig å prøve
la gå at
det får så være at (noe er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la trossa gå!
ok, som du vil!
noe som går
sykdom som mange får samtidig
det er noe som går
noe å gå på
om tid, midler, krefter: buffer, slakk
som en går og står
slik en i øyeblikket er kledd
;
uforberedt
så gikk vi da
la oss gå
Artikkelside
ergre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
;
av
arg
Betydning og bruk
gjøre
ergerlig
(2)
;
forarge
,
irritere
(2)
Eksempel
barnas oppførsel
ergret
ham grenseløst
Faste uttrykk
ergre seg
irritere seg
hun
ergret
seg over at hun lot seg lure
Artikkelside
to
2
II
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tvá
,
akkusativ
til
tveir
Betydning og bruk
grunntallet 2
Eksempel
han lot seg ikke be to ganger
;
det skal vi bli to om
skolekarakteren 2
Eksempel
han fikk 2 i norsk
Faste uttrykk
legge sammen to og to
trekke en enkel slutning
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
på to
på bakbeina
bjørnen reiste seg på to
to–tre
to til tre
arbeidet kan ta to–tre dager
;
det er bare to–tre grader ute
noen få
det var bare en to–tre personer på restauranten
;
la meg tenke meg om i en to–tre minutter
være to om
være to parter
de var to om å klare utgiftene
Artikkelside
piskesnert
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
slag av
pisk
(
1
I
, 1)
;
jamfør
snert
(3)
Eksempel
han lot hesten smake piskesnerten
i overført betydning: hard og kritiserende ytring eller opprivende hending
Eksempel
skribenten har fått føle piskesnerten
Faste uttrykk
som en piskesnert
brått, uventet og sårende
ordene rammet som en piskesnert
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
;
ungane stod og lurte rundt hjørnet
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
kløyvd infinitiv:
lata
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
;
du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
lodd
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
lot
‘bly, vekt’
Tyding og bruk
metallklump med ei viss vekt, brukt til å vege med
Døme
setje eit lodd på vekta
tung metallklump festa i enden av ei snor og brukt til å måle vassdjupn, til å fastsetje vertikal stilling
eller
til å drive urverk
gammal vekteining, om lag lik 15
gram
Døme
1 lodd =
¹⁄₃₂
pund
Faste uttrykk
i lodd
loddbein
muren står i lodd
Artikkelside
la seg ...
Tyding og bruk
gje tillating eller moglegheit til å
;
Sjå:
la
Døme
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
Artikkelside
lødig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
lodich
, av
lot
‘lutring av metall, metallfinleik’
Tyding og bruk
om edelt metall: rein, ublanda
i
overført tyding
: verdfull, vektig, høgverdig
Døme
lødig litteratur
Artikkelside
møyrne
,
mørne
møyrna, mørna
verb
Vis bøying
Opphav
av
møyr
Tyding og bruk
bli eller gjere
møyr
Døme
la kjøtet hengje så det møyrnar
bli eller gjere meir
medgjerleg
Døme
dei lot den mistenkte møyrne ei stund på glattcella
bli eller gjere
lemster
og sliten
Døme
han gjekk hardt ut for å møyrne konkurrenten
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100