Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
37 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

steil

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • steile fjell
    • brukt som adverb:
      • stien gikk steilt opp gjennom lia
  2. som holder urokkelig fast på sin egen mening eller handlemåte;
    Eksempel
    • innta en steil holdning
    • brukt som adverb:
      • stå steilt på sitt;
      • partene står steilt mot hverandre
Artikkelside

vårbeite

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. beitemark som en slipper dyra på om våren
    Eksempel
    • oppi lia er det vårbeite for sau
  2. beiting om våren
    Eksempel
    • sende dyra på vårbeite
Artikkelside

strø 3

verb

Opphav

beslektet med norrønt strá ‘bre utover strå’

Betydning og bruk

  1. spre tynt utover;
    Eksempel
    • strø sukker på grøten;
    • i gamle dager ble det strødd einer på gulvet;
    • hyttene lå strødd oppover lia
  2. late vannet;
    pisse
  3. spre sand, salt eller lignende på glatte veier og gater
    Eksempel
    • fortauet var strødd

Faste uttrykk

  • strø om seg med
    være rundhåndet med
    • de strør om seg med penger
Artikkelside

rydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. sted en rydder eller har ryddet jord for å dyrke jord, bygge eller lignende
    Eksempel
    • det lå noen rydninger oppe i lia
  2. det å rydde eller ryddes
  3. åpen (og ryddet) flate i skog eller lignende
    Eksempel
    • de slo leir i en rydning;
    • en grønn rydning i skogen

Faste uttrykk

  • brøyte seg rydning
    sette seg selv i en bedre posisjon
    • kvinnene brøytet seg rydning i en mannsdominert sport
Artikkelside

sikksakk

substantiv ubøyelig

Opphav

av tysk Zickzack

Betydning og bruk

linje eller kurs som snart går til den ene, snart til den andre siden
Eksempel
  • veien gikk i sikksakk oppover lia;
  • springe i sikksakk
Artikkelside

los 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘løs’, opprinnelig kommandoord til en hund når den slippes løs

Betydning og bruk

det at en jakthund gir hals når den forfølger vilt
Eksempel
  • få los;
  • losen gikk oppi lia
Artikkelside

li 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hlíð

Betydning og bruk

bratt og jevn skråning på et fjell eller en ås, ofte med gress eller skog;
Eksempel
  • oppe i lia;
  • grønne lier
Artikkelside

lobelia

substantiv hankjønn

Uttale

lobeˊlia

Opphav

etter navnet til legen og botanikeren M. de l’Obel (latinsk form Lobelius), 1538–1616

Betydning og bruk

plante av slekta Lobelia i klokkefamilien
Artikkelside

nyrydning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

nyryddet (1) land eller gård
Eksempel
  • det lå noen nyrydninger oppe i lia
Artikkelside

hauke

verb

Opphav

av hau

Betydning og bruk

lokke (1, 1) på buskap;
Eksempel
  • det hauket oppe i lia;
  • ungene lo og hauket
Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

sprang 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av springe

Tyding og bruk

  1. rørsle når ein spring;
    Døme
    • kome i fullt sprang;
    • leggje på sprang;
    • han sette på sprang nedetter lia
  2. Døme
    • i to sprang var ho inne i stova att
  3. i overført tyding: brå overgang (4);
    Døme
    • ho er i ferd med å gjere eit sprang og frigjere seg frå familien

Faste uttrykk

  • stå på spranget
    vere klar for endring
    • bygda står på spranget til ei ny tid
  • ta nokon på spranget
    nå att nokon ved å springe
  • våge spranget
    driste seg til å setje i gang med noko
    • dei vågde spranget ut i det ukjente
Artikkelside

velte 2

velta

verb

Opphav

norrønt velta

Tyding og bruk

  1. falle eller rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua valt i bratta;
    • steinane valt kant i kant nedover lia
  2. kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velt fram;
    • snøen berre valt ned;
    • ei ekkel kjensle valt opp i meg
Artikkelside

svinge

svinga

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. føre noko i boge
    Døme
    • svinge sverdet;
    • ho svingar øksa;
    • han svingar armane langs sida
  2. føre noko i ei ny lei;
    endre retning;
    snu, dreie, vende
    Døme
    • svinge båten rundt;
    • båten svinga rundt neset;
    • bilen svinga opp framfor døra;
    • svinge på rattet
  3. vere i rørsle att og fram
    Døme
    • pendelen svingar;
    • greinene på treet svinga
  4. veksle mellom ulike tilstandar;
    Døme
    • prisane svinga sterkt;
    • svinge mellom vonløyse og tru;
    • folkemeininga svingar
    • brukt som adjektiv:
      • svingande prisar;
      • svingande humør
  5. om musikk: ha rytmisk driv
    Døme
    • musikken svinga bra;
    • orkesteret fekk det til å svinge
    • brukt som adjektiv:
      • svingande jazz;
      • svingande felespel
  6. i overført tyding: vere prega av driv og intensitet
    Døme
    • det svingar av den lokale fotballen
  7. brukt i eid
    Døme
    • kom deg vekk, for svingande!

Faste uttrykk

  • svinge seg
    1. dreie seg rundt;
      danse
      • svinge seg i dansen
    2. slengje seg i ei boge
      • svinge seg frå grein til grein;
      • svinge seg over gjerdet
    3. bukte seg;
      gå i svingar
      • vegen svingar seg oppover lia
  • svinge seg opp
    kome seg opp i ein høgare posisjon
    • svinge seg opp til velstand;
    • han svinga seg opp med politiske knep
Artikkelside

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av slyngje (2

Tyding og bruk

det å slyngje seg;
bukting, sving
Døme
  • vegen gjekk i slyng oppover lia

Faste uttrykk

  • slyng på linja
    om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande)
Artikkelside

huke 2

huka

verb

Opphav

av huk (1

Tyding og bruk

  1. lage hukar (1;
    ta seg fram i tverre svingar
    Døme
    • vegen hukar seg fram etter lia
  2. stikke eller hekte (hake, krok eller liknande) inn i ring eller anna opning
    Døme
    • huke båtshaken i fortøyingsringen
  3. gripe eller dra til seg med krok, hake eller liknande
    Døme
    • huke fisken opp i båten;
    • huke til seg noko
  4. få tak i;
    fakke, arrestere
    Døme
    • bli huka for tjuveri;
    • endeleg greidde eg å huke deg!

Faste uttrykk

  • huke seg fast
    1. om ting: setje seg, hekte seg fast
    2. om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside

svinge seg

Tyding og bruk

Sjå: svinge
  1. dreie seg rundt;
    danse
    Døme
    • svinge seg i dansen
  2. slengje seg i ei boge
    Døme
    • svinge seg frå grein til grein;
    • svinge seg over gjerdet
  3. bukte seg;
    gå i svingar
    Døme
    • vegen svingar seg oppover lia
Artikkelside

solvend

adjektiv

Tyding og bruk

som vender mot sola;
Døme
  • dei dyrka frukt i den solvende lia
Artikkelside

breke, brekte

breka, brekta

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

gje frå seg langdregen lyd med korte støytar som er særmerkt for sauer og visse andre dyr
Døme
  • sauene breker;
  • ei lita geit brekte oppe i lia
Artikkelside

li 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hlíð

Tyding og bruk

bratt og jamn skråning på eit fjell eller ein ås, oftast med gras eller skog;
Døme
  • oppe i lia;
  • grøne lier
Artikkelside

hauke

hauka

verb

Opphav

av hau

Tyding og bruk

lokke (på buskap);
Døme
  • det hauka oppe i lia;
  • dei hauka og lo
Artikkelside