Artikkelside

Nynorskordboka

slyng

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hankjønn	ein slyng	slyngen	slyngar	slyngane
inkjekjønn	eit slyng	slynget	slyng	slynga

Opphav

Tyding og bruk

det å slyngje seg;

bukting, sving

Døme

vegen gjekk i slyng oppover lia

- solslyng
- tarmslyng

Faste uttrykk

slyng på linja
om eldre forhold: forstyrring eller uorden på telefonlinje (når telefonleidningane kom borti kvarandre på grunn av vind eller liknande)