Avansert søk

1296 treff

Bokmålsordboka 641 oppslagsord

utyske

substantiv intetkjønn

Opphav

fra dansk

Betydning og bruk

  1. farlig, skremmende og stygt vesen;
    Eksempel
    • er det sjøorm eller et annet utyske?
  2. brukt som skjellsord om en fæl person eller et fælt dyr
    Eksempel
    • kom deg vekk, ditt utyske!

vel og vakkert

Betydning og bruk

i god behold;
Se: vakker
Eksempel
  • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

vakker

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, samme opprinnelse som norrønt vakr; jamfør vak (2

Betydning og bruk

  1. med svært tiltalende utseende;
    svært pen, ven, skjønn (2, 1), fager
    Eksempel
    • være ung og vakker;
    • ha sans for vakre kvinner;
    • et meget vakkert barn;
    • han hadde et vakkert og velformet ansikt;
    • male et svært vakkert bilde;
    • du er det vakreste som fins;
    • bruden er så vakker
  2. med svært tiltalende egenskaper;
    Eksempel
    • i dag har vi vakkert vær;
    • det ble en vakker dag i fjellet;
    • et vakkert og langstrakt landskap;
    • nyte den vakre utsikten fra vinduet;
    • et vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • hytta ligger vakkert til
  3. som gjør sterkt positivt inntrykk;
    Eksempel
    • spille et vakkert stykke;
    • holde en vakker tale;
    • si noen vakre ord;
    • et vakkert dikt
    • brukt som adverb:
      • artisten synger vakrere enn de fleste;
      • instrumentet klinger vakkert
  4. som vitner om god moral;
    Eksempel
    • en vakker handling;
    • det lå en vakker tanke bak gaven

Faste uttrykk

  • en vakker dag
    en eller annen gang i framtiden;
    før eller siden
    • en vakker dag skal vi få ryddet i garasjen
  • vel og vakkert
    i god behold;
    velberget
    • fiskeren kom seg vel og vakkert ut av vannet og opp i båten

uventet, uventa

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke er forberedt på eller har ventet (2;
Eksempel
  • få et uventet besøk;
  • dødsfallet kom ikke uventet;
  • det oppstod en uventet situasjon under arrangementet
  • brukt som adverb:
    • veien var uventet lang;
    • rennet gikk uventet dårlig

bli var

Betydning og bruk

få øye på;
legge merke til;
Se: var
Eksempel
  • de ble var at det kom noen

var 3

adjektiv

Opphav

norrønt varr

Betydning og bruk

  1. som lett merker noe;
    Eksempel
    • vare øyne
  2. Eksempel
    • med vare hender
  3. Eksempel
    • en var fugl
  4. Eksempel
    • en var person;
    • være var for kritikk

Faste uttrykk

  • bedre føre var enn etter snar
    det er bedre å se seg for enn å bøte på skadene etterpå
  • bli var
    få øye på;
    legge merke til
    • de ble var at det kom noen

småen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brukt i tiltale til liten gutt eller mann
Eksempel
  • kom hit da, småen!

stresskoffert

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

liten håndkoffert til å ha dokumenter i
Eksempel
  • en mann i dress kom inn i kupeen og plasserte en stresskoffert på hattehyllen

vekk

adverb

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt á veg ‘på vei’

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    til et sted lenger unna;
    Eksempel
    • kom deg vekk!
    • kjøre vekk avfallet;
    • drømme seg vekk
  2. ikke til stede;
    ute av syne;
    Eksempel
    • bøkene kom vekk under flyttingen;
    • pengene er vekk!
    • være vekk fra arbeidet;
    • han sløste vekk hele formuen
  3. brukt for å uttrykke at noe skjer uhemmet, villig og ofte ivrig
    Eksempel
    • hun snakket villig vekk

Faste uttrykk

  • borte vekk
    sporløst forsvunnet
    • tyvegodset er borte vekk
  • fort vekk
    stadig, ofte
  • stadig vekk
    1. jevnlig, ofte
      • hun er stadig vekk på ferie i Syden;
      • det kommer nye produkter i handelen stadig vekk
    2. fremdeles, ennå
      • jeg hengte ut klærne i morges, og de henger der stadig vekk

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
    forkortet v.
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat vei;
    • asfaltere veien;
    • krysse veien
  2. kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
    Eksempel
    • gå ut i veien;
    • sauene går midt i veien
  3. laget eller ryddet åpning eller passasje
    Eksempel
    • hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
    • løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
  4. rute eller strekning fra et sted til et annet;
    Eksempel
    • en gate med trafikk begge veier;
    • legge veien om butikken;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • finne rette veien
  5. Eksempel
    • ha lang vei til skolen;
    • den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
  6. bevegelse eller gang mot et mål;
    reise
    Eksempel
    • vi er på vei hjem;
    • vi får begi oss på vei
  7. i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
    Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred
  8. brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
    i ord som klesvei og matvei
  9. brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
    i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

  • alle veier fører til Rom
    det fins mange måter å nå et mål på
  • bare tiden og veien
    ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
    • skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
  • gjøre/lage vei i vellinga
    gjøre noe raskt og effektivt;
    få ting unna
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • gå veien
    gå slik en ønsker det skal gå;
    lykkes
    • alt går veien for henne nå
  • i vei
    1. av gårde;
      av sted
      • de la i vei;
      • han skulle straks i vei
    2. uten stopp;
      uhemmet
      • hun snakket i vei om alt mulig;
      • de skrev ivrig i vei
  • i veien
    1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
      • han står i veien, så jeg ser ingenting;
      • ungene er alltid i veien
    2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
      • sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
      • alt arbeidet kom i veien for familielivet
    3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
      • hva er i veien med deg?
      • det er ingenting i veien med fantasien hennes;
      • det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
  • ikke gå av veien for
    ikke ha noe mot å gjøre noe;
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
    • hun går ikke av veien for å si det hun mener
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være en god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • legge hindringer i veien
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • legge hindringer i veien for byutviklingen;
    • regelverket la mange hindringer i veien for oss
  • på god vei
    i ferd med å bli
    • han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
  • på lang vei
    på stor avstand;
    i vid omkrets
    • vi hørte konserten på lang vei
  • på vei
    1. på tur til;
      på reise til
      • hvor er du på vei?
      • hun er på vei til India
    2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
      • de er på vei til å skilles;
      • han var akkurat på vei til å ringe deg;
      • hun er på vei til å bli frisk
    3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
      • hun er sju måneder på vei;
      • hvor langt er du på vei?
  • rydde av veien
    1. drepe noen
      • han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
    2. fjerne helt
      • alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
      • testamentet ryddet all tvil av veien
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei
  • veis ende
    slutten, målet
    • komme til veis ende;
    • sesongen er ved veis ende

Nynorskordboka 655 oppslagsord

vel og vakkert

Tyding og bruk

i god behald;
Sjå: vakker
Døme
  • katta kom seg vel og vakkert ned frå treet

vakker

adjektiv

Opphav

frå lågtysk, same opphav som norrønt vakr; jamfør vak (2

Tyding og bruk

  1. med særs tiltalande utsjånad;
    Døme
    • vere ung og vakker;
    • eit vakkert barn;
    • vere vakrare enn nokon gong;
    • ho hadde eit vakkert andlet;
    • du er det vakraste eg veit;
    • ei vakker brur;
    • måle eit vakkert bilete
  2. med svært tiltalande eigenskapar;
    Døme
    • i dag har vi vakkert vêr;
    • det vart ein vakker dag;
    • sjå ut over eit vakkert landskap;
    • nyte den vakre utsikta;
    • eit vakkert minne
    • brukt som adverb:
      • sjøen låg vakkert til
  3. som gjer sterkt positivt inntrykk;
    Døme
    • spele eit vakkert musikkstykke;
    • ei vakker historie;
    • seie nokre vakre ord
    • brukt som adverb:
      • syngje vakkert;
      • pianoet lyder vakkert
  4. som vitnar om god moral;
    Døme
    • ei vakker handling;
    • det låg ein vakker tanke bak

Faste uttrykk

  • ein vakker dag
    ein eller annan gong;
    før eller sidan
    • ein vakker dag skal vi få rydda garasjen
  • vel og vakkert
    i god behald;
    velberga
    • katta kom seg vel og vakkert ned frå treet

uår

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

år med svært dårleg avling eller fengd
Døme
  • uåret 1812;
  • det kom uår på kornet;
  • uår i fisket

uvyrdskap, uvørdskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere uvyrden;
Døme
  • skaden kom av uvyrdskap

flaum

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt flaumr; samanheng med flyte (1

Tyding og bruk

  1. høgare vasstand enn normalt i vassdrag eller innsjø;
    svært stor vassføring
    Døme
    • det er flaum i elva;
    • flaumen kom heilt uventa
  2. i overført tyding: stor mengd, straum
    Døme
    • ein flaum av turistar;
    • ein flaum av ord;
    • ein flaum av pengar
  3. Døme
    • eit dikt med flaum

presens

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (tempus) praesens ‘noverande (tid)'

Tyding og bruk

  1. verbalform som i regelen står for notid eller det som alltid gjeld, til dømes ‘eg går no’, ‘eg går ut kvar dag’, ‘jorda går rundt sola’
  2. brukt om framtid, til dømes ‘eg reiser i morgon’

Faste uttrykk

  • historisk presens
    presens brukt om handling eller tilstand i fortida, til dømes ‘da vi endeleg er framme, oppdagar vi at vi har gløymt nøkkelen’
  • presens futurum
    verbalform brukt til å uttrykkje ei framtidig handling med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og hovudverbet i infinitiv, til dømes ‘vi skal gå snart’, ‘vi vil gå snart’, ‘vi kjem til å reise i morgon’
  • presens futurum perfektum
    verbalform som angjev ar noko er avslutta eller går føre seg før eit tidspunkt i framtida, uttrykt med presens av ‘skulle’, ‘vilje’ eller ‘kome til å’ og perfektum av hovudverbet med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’, til dømes ‘vi skal ha reist’, ‘vi vil vere reist’
  • presens partisipp
    1. infinitt (2, 2) verbalform med ending ‘-ande’ som viser at handlinga går føre seg samstundes med det finitte (2 verbet i setninga, til dømes ‘han kom gåande’
    2. brukt som adjektiv, til dømes ‘sovande’ i ‘ein sovande person’
  • presens perfektum
    verbalform der hjelpeverbet står i presens og hovudverb i perfektum partisipp, til dømes ‘vi har reist’ og ‘han har lagt seg’

fjernsynskamera

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kamera som tek opp video til ei tv-sending;
Døme
  • sikte inn fjernsynskameraet;
  • hendinga vart fanga opp av eit fjernsynskamera;
  • den tiltalte møtte ein vegg av fjernsynskamera då hen kom ut av retten

bybuss

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

buss (2 som blir nytta til kollektivtransport inne i ein by;
til skilnad frå ekspressbuss, flybuss og turbuss
Døme
  • eg kom med flybussen og tok bybussen vidare frå sentrum

tore 3

tora

verb
kløyvd infinitiv: tora

Opphav

norrønt þora

Tyding og bruk

  1. ha mot til;
    Døme
    • ho torer ikkje svare;
    • berre kom, om du torer;
    • dei torde ikkje å gå ut;
    • vi må tore å diskutere vanskelege saker;
    • ein må tore å skilje seg ut;
    • torer du stole på han?
    • kva vil du, om eg torer spørje?
  2. vere mogleg, sannsynleg eller rimeleg;
    Døme
    • det torer vel hende;
    • dette torer vere det viktigste

jamn

adjektiv

Opphav

norrønt jafn

Tyding og bruk

  1. utan humpar og søkk;
    slett, flat
    Døme
    • ei jamn overflate;
    • ein jamn kant;
    • vegen er jamn og fin;
    • eg må finne eit jamnare underlag å setje opp teltet på
  2. likt fordelt eller like tjukk overalt
    Døme
    • leggje på eit jamt lag med sand;
    • ein jamn tråd
    • brukt som adverb
      • så kornet jamt
  3. med einsarta konsistens eller struktur
    Døme
    • bland ingrediensane saman til ein jamn masse
  4. utan avbrot og utan merkande endring i intensitet;
    vedvarande, ubroten;
    regelviss
    Døme
    • jamn vind;
    • halde jamn fart;
    • regne jamt;
    • det jamne slitet;
    • ei jamn utvikling;
    • med jamne mellomrom
  5. like eins;
    like stor, sterk, gjæv eller liknande
    Døme
    • dei er jamne i styrke;
    • dei to konkurrentane var heilt jamne
  6. allmenn, vanleg;
    middels;
    Døme
    • den jamne levemåten;
    • det var jamne folk;
    • dei kom frå jamne kår
  7. brukt som adverb: akkurat (1)
    Døme
    • det blir 500 kr jamt
  8. brukt som adverb: ofte, alltid
    Døme
    • jamt er det slik

Faste uttrykk

  • den jamne mann og kvinne
    vanlege folk;
    folk flest
  • jamne tal
    tal som kan delast på to utan brøk;
    partal
  • jamt og samt
    støtt og stadig
  • jamt og trutt
    utan avbrot;
    stadig, konstant
    • utgiftene stig jamt og trutt
  • jamt over
    stort sett, til vanleg;
    gjennomsnittleg
    • dei brukte jamt over 200 kroner til mat om dagen
  • jamt slutt
    heilt slutt
  • på det jamne
    av vanleg, ordinært eller middels slag
    • resultata låg på det jamne