Bokmålsordboka
uhyre 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uhyre | uhyret | uhyrer | uhyrauhyrene |
Opphav
fra lavtysk; jamfør uhyre (2Betydning og bruk
- uhyggelig fabelvesen;stort og skremmende dyr;monster
Eksempel
- et uhyre som spyr ild
- fælt, ondt menneske
Eksempel
- moren hennes var et uhyre
- enormt stor ting
Eksempel
- et uhyre av et skip
- skremmende fenomen
Eksempel
- oppleve byråkratiet som et mangehodet uhyre