Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

suffisanse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊ(g)se

Opphav

av suffisant

Betydning og bruk

selvsikkerhet, selvtilfredshet

Eksempel

hevde noe med stor suffisanse

Artikkelside

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

renne (3, 2), drive (3, 1)
Eksempel
- støte stokken i golvet;
- støte spydet i noe(n)
skyve, puffe (1, 1)
Eksempel
- støte alle fra seg;
- støte kule;
- støte båten fra land;
- støte opp døra
tørne
Eksempel
- vidda støter opp til noen høye topper – ligger opp til;
- forskjellige problemer støtte til – kom til;
- støte mot en mur av uvilje;
- støte på grunn;
- støte sammen;
- støte mot hverandre
blåse kort og kraftig
Eksempel
- støte i nesen;
- støte i et horn
fornærme, krenke
Eksempel
- bli støtt over noe;
- jeg mente ikke å støte deg
- som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
  virke støtende;
  en støtende bemerkning

Faste uttrykk

støte an mot
komme i konflikt med
støte bort
vise (noen) bort
støte på
tilfeldig treffe på
støte ut
vise bort, utelukke

Artikkelside

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

anbringe, sette
Eksempel
- stille opp en stige;
- stille noe fra seg på bordet;
- stille saken på hodet;
- stille noe til disposisjon;
- stille ut varene sine;
- stille opp en kalkyle;
- jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henne – ingenting jeg skulle ha sagt;
- stille seg i spissen for noe;
- stille seg i veien for en;
- stille opp troppene;
- stille seg laglig til for hogg;
- stille (seg) som kandidat ved et valg;
- stille en overfor et valg;
- stille en fritt
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  være godt, dårlig (økonomisk) stilt
sette på et visst punkt, regulere, avpasse
Eksempel
- stille klokka;
- stille forgasseren
- stemme instrument
  stille fela
arte seg, ligge an
Eksempel
- da stiller saken seg annerledes
- innta det eller det standpunkt
  stille seg imøtekommende, uvillig;
  stille seg skeptisk til noe
- skaffe til veie
  stille mannskap, utstyr;
  stille sikkerhet, garanti
- sette opp
  stille en diagnose
- sette fram
  stille et spørsmål;
  stille betingelser
- love (3
  stille en noe i utsikt
- møte, innfinne seg
  stille til start

Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
Eksempel
- hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
- skrive og spørre om noe;
- guttungen spurte og grov om all ting;
- om 30 år er det ingen som spør hvem du var – ingen som bryr seg om;
- jeg spør ikke noen om lov;
- få spurt opp noe(n);
- spørre seg for;
- spørre om veien;
- spørre en ut om noe;
- spørre etter en;
- spørre noen til råds
- eksaminere
  bli spurt om 1814
- som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
  spørrende pronomen;
  en spørrende hovedsetning;
  et spørrende blikk
- som adverb:
  se spørrende på en
- brukt for å understreke noe:
  spør om jeg ble glad
få vite
Eksempel
- spørre nytt;
- han ble aldri spurt siden – ingen hørte mer til ham

Faste uttrykk

det spørs
det er tvilsomt, det kommer an på
det spørs om pengene rekker til
spørre seg selv
overveie, grunne på

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
Eksempel
- slå i en spiker;
- slå noe i stykker;
- slå til en;
- slå neven i bordet;
- slå hesten med svepe;
- slå en helseløs, i hjel;
- være helt slått ut av varmen – helt utenfor, satt ut av spill;
- slå seg igjennom som musiker – overleve som;
- slå seg for sitt bryst – se bryst (2);
- slå seg på brystet – se bryst;
- slå ut med armene;
- slå med vingene;
- slå takten;
- slå inn 20 kr på kasseapparatet;
- slå asken av sigaretten;
- slå på harpe, tromme;
- slå en pasning – i fotball;
- hesten slo bakut
- hogge av, skjære
  bjørnen slo fem sauer – drepte;
  slå gress med ljå
støte, dunke
Eksempel
- slå seg fordervet;
- slå ut en tann;
- slå hodet mot noe
banke (2, 2), pulsere
Eksempel
- mitt hjerte slår for deg
beseire
Eksempel
- i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
- bli slått ut i en turnering – satt utenfor;
- slå en i samløp;
- fienden er slått
- tvinge (2
  slå under seg store landområder;
  slå angrepet tilbake;
  slå fienden på flukt
ramme (3
Eksempel
- det slo meg at dette var noe å satse på – syntes plutselig klart;
- bli slått av en ulykke
- som adjektiv i presens partisipp:
  en slående karakteristikk – rammende
- gjøre virkning
  et teaterstykke som slår
lage lyd, smell
Eksempel
- seilene slo friskt i vinden;
- vinduet stod og slo;
- tordenen slo;
- klokka slår
lage, frambringe
Eksempel
- slå leir;
- slå krøll på halen;
- slå en strek over – i overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
- slå en sirkel;
- slå en ring om noe
- utføre
  slå mynt – prege; også: tjene penger ; se mynt (1);
  slå triller;
  slå alarm;
  slå ild;
  muren slo sprekker;
  slå en tunnel;
  slå stiften – se stift (1
binde, legge omkring
Eksempel
- slå armene rundt halsen på en;
- slå papir rundt noe;
- slå et tau rundt seg
- knytte (2, 1)
  slå knute på seg;
  slå en knute
helle (raskt)
Eksempel
- slå lens – se lens (2;
- slå i seg en dram;
- slå en bøtte vann på varmen
bevege noe raskt
Eksempel
- slå øynene ned – rette;
- slå opp, etter noe i et leksikon – åpne for å undersøke;
- slå boka sammen;
- slå opp boka;
- slå opp døra;
- slå døra igjen
- bevege seg raskt
  viseren slo ut
trenge
Eksempel
- granatene slo gjennom jordvollen
- i overført betydning:
- styrte, komme (farende)
  en rar lukt slo mot oss – møtte oss;
  lynet slo ned;
  bølgene slo over båten
- blaffe
  flammene slo i været
fortelle, erklære
Eksempel
- slå av en prat – prate;
- slå noen konkurs
gå
Eksempel
- slå et slag over golvet
- baute
  båten slo seg opp mot vinden
med ulik betydning i faste uttrykk:
Eksempel
- dette vil slå ut i høyere priser – føre til;
- slå ut i full blomst – springe ut;
- slå sammen – forene;
- slå av, på lyset, motoren – kople inn, ut
brukt refleksivt med ulik betydning
Eksempel
- slå seg i lag med – gi seg i lag med;
- sykdommen slo seg på lungene – angrep;
- slå seg til ro – roe seg;
- slå seg til ro med – nøye seg med
- vri
  døra har slått seg

Faste uttrykk

få/slå kloa i
også: få tak i
slå an på
flørte med en gutt, ei jente
slå an
være ettertraktet
slå av på
redusere (pris, kvalitet)
slå bort
også: ikke ville snakke om
slå en plate
fortelle en skrøne, lyve
slå et slag for
gå i bresjen for
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
slå fra seg
forsvare seg
slå frampå om
antyde
slå følge med
gi seg i følge med
slå gjennom
bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
slå i hjel tiden med
fordrive tiden med
slå inn på
styre inn på, begynne med
slå lag med
gi seg i lag med
slå ned på
kaste seg over
slå ned
også: knekke, knuse
slå noe fra seg
slutte å tenke på
slå om
skifte om
slå opp med
avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
slå opp
kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
slå på tråden
ringe
slå seg fram
også: arbeide, streve seg fram
slå seg løs
riktig more seg
slå seg ned
sette seg; bosette seg
slå seg opp
komme ovenpå
slå seg på
begynne med
slå seg til
gi seg til
slå seg vrang
bli umulig
slå seg
også: bli fuktig eller rimet
slå stort på
leve flott, sløse
slå til
gå i oppfyllelse; gi godt resultat
slå til
godta, si ja
slå til
også: gripe (hardt) inn

Artikkelside

smukkas

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pen mann som legger an på å ha et velpleiet ytre

Artikkelside

sjenanse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊgse

Opphav

se sjenere

Betydning og bruk

det å sjenere seg, forlegenhet, sjenerthet
Eksempel
- være plaget av sjenanse
uleilighet, ulempe, gêne
Eksempel
- være til sjenanse

Artikkelside

sensasjonspresse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

aviser, blad som legger an på å bringe sensasjonelt stoff (med store bilder, oppslag og lignende)

Artikkelside

se

verb

Opphav

norrønt sjá

Betydning og bruk

oppfatte med øyet
Eksempel
- kan du se den mannen der borte?
- ikke se hånden foran seg;
- han ser ikke uten briller;
- se godt, dårlig
- oppdage, få øye på
  se splinten i sin brors øye – Matt 7,3;
  se et stjerneskudd;
  se snurten av en;
  plutselig så jeg det lå noe i veien
rette blikket mot, stirre, kikke
Eksempel
- se opp! – pass på, vær på vakt;
- se der, nå regner det;
- se ut gjennom vinduet
- som interjeksjon:
  se innom en – besøke;
  se etter om noen er hjemme – undersøke;
  se det var noe annet!
- refleksivt:
- betrakte
  se en sak fra begge sider;
  har du sett på maken?
  sitte rolig og se på – være passiv tilskuer;
  se (på) tv;
  se en film, en utstilling
erfare
Eksempel
- vi kan ikke se å ha mottatt Deres brev;
- du skal se det går nok bra;
- det er noe en sjelden ser – er vitne til;
- vi får se hvordan det går;
- den som lever, får se
- tenke etter, fundere
  ikke se på prisen – ikke bry seg om;
  la meg se, det er 15 år siden
- innse, forstå
  så vidt jeg kan se, skulle det gå bra;
  han er rik, ser du;
  der ser du hvordan det går
- ville (2, 1), ønske (2
  jeg ser helst at du går
om utseende:
Eksempel
- hvordan er det klærne dine ser ut?
- se frisk og opplagt ut;
- å se til var han en kraftkar – etter utseendet å dømme

Faste uttrykk

ikke se ut
være fæl, rar å se på
se bort fra
også: ikke regne med
se etter
passe på (noe, noen); lete etter (noe, noen)
se gjennom
lese fort (i en bok, et dokument)
se godt ut
ha et godt utseende; framstå som sunn
se ned på
også: forakte
se opp til
også: beundre
se over
kontrollere (noe)
se på
granske, undersøke
se seg for
gå forsiktig, passe seg
se seg i stand til
anse seg skikket, i stand til
se seg om etter
lete etter (noe)
se seg om
kikke rundt seg; reise rundt og bese seg
se tiden an
vente, tenke nærmere over
se til
passe på (at noe går i orden)

Artikkelside

romanse

substantiv hankjønn

Uttale

utt -anˋ(g)se

Opphav

gammelfransk romanz ‘fortelling eller dikt på det romanske folkespråket’

Betydning og bruk

lite fortellende, stemningsfylt dikt
sang med (piano)akkompagnement
Eksempel
- Griegs romanser;
- en romanse av Schumann
- melodisk musikkstykke
  en romanse for fiolin og orkester
romantisk forhold, forelskelse

Artikkelside

Nynorskordboka 79 oppslagsord

baby

substantiv hankjønn

Uttale

beiˊbi; beˊbi

Opphav

engelsk diminutiv av babe ‘lite barn’

Tyding og bruk

spedbarn
Døme
- dei har fått ein liten baby;
- vi skal ha baby
noko ein har produsert eller sett i stand sjølv som ein er særskild glad i eller stolt over
Døme
- urtehagen er babyen min;
- det er liksom babyen min, dette
kjælenamn, særleg ved tiltale av kjærast
Døme
- hei, baby!
- kom an, baby!

Artikkelside

anvise

anvisa

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå lågtysk anweisen ‘vise til, peike på’; jamfør an- (

Tyding og bruk

vise treff på skotskive (1)

Døme

skyttarane gjekk til målskivene for å anvise

Artikkelside

antrekk

substantiv inkjekjønn

Uttale

anˋtrek

Opphav

frå bokmål , av forelda antrekke ‘dra på seg kleda’

Tyding og bruk

klednad, påkledning

Døme

eit originalt antrekk

Artikkelside

antre

antra

verb

Uttale

anˋtre

Opphav

truleg samanheng med and- ‘mot’

Tyding og bruk

kjekle, krangle;

egle;

seie (imot)

Døme

antre seg inn på nokon

brukt resiprokt:
- dei antrast så lenge at dei vart sinte;
- han gav seg til å antrast med presten

Artikkelside

antisemitt

substantiv hankjønn

Uttale

antisemitˊt; anˊtisemit

Opphav

jamfør antisemittisme

Tyding og bruk

person med fiendsleg haldning til jødisk tru og kultur;

jødehatar

Artikkelside

-anse

substantiv hankjønn

Uttale

-anˊse; -anˊgse

Opphav

av fransk -ance og latin -antia; jamfør -ans og -ens

Tyding og bruk

suffiks i abstrakte substantiv, ofte samanheng med verb på -ere;

i ord som balanse og toleranse

Artikkelside

ansats

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; av an- (

Tyding og bruk

kant, rand, framspring på verktøy eller liknande

Artikkelside

anorganisk

adjektiv

Opphav

av an- ( og organisk

Tyding og bruk

uorganisk

Artikkelside

anhydrid

substantiv inkjekjønn

Uttale

anhydriˊd

Opphav

av an- ( og hydrid

Tyding og bruk

sambinding (2) som kjem fram når eit vassmolekyl blir spalta frå eitt eller to molekyl av ei anna sambinding, særleg syre

Artikkelside

anbod

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk anbieten ‘by, tilby’, av an- og bieten ‘by, tilby’; jamfør an- (

Tyding og bruk

skriftleg tilbod om å gjere eit visst arbeid eller syte for ein leveranse for ei viss betaling;

(fastpris)tilbod

Døme

eit høgt anbod;
innhente anbod frå ein leverandør;
lyse ut eit nybygg på anbod – opne for konkurranse om byggjeprosjektet;
vinne eit anbod – få tildelt eit oppdrag som var lyst ut på anbod

Artikkelside

Side 7 av 11

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 107 oppslagsord

suffisanse

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

støte, støyte

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stille 5V

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

spørre

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

smukkas

Betydning og bruk

sjenanse

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

sensasjonspresse

Betydning og bruk

se

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

romanse

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 79 oppslagsord

baby

Uttale

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

anvise

anvisa

stille 5

slå 2