Nynorskordboka
anvise
anvisa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anvisaå anvise | anviser | anviste | har anvist | anvis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| anvist + substantiv | anvist + substantiv | den/det anviste + substantiv | anviste + substantiv | anvisande |
Opphav
gjennom bokmål, frå lågtysk anweisen ‘vise til, peike på’; jamfør an- (1Tyding og bruk
vise treff på skotskive (1)
Døme
- skyttarane gjekk til målskivene for å anvise