Bokmålsordboka
sjenere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjenere | sjenerer | sjenerte | har sjenert | sjener! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| sjenert + substantiv | sjenert + substantiv | den/det sjenerte + substantiv | sjenerte + substantiv | sjenerende |
Opphav
fra fransk av gêne, egentlig ‘pine’Betydning og bruk
- plage, være til besvær
Eksempel
- sjenerer det deg at jeg røyker?
- trafikkstøyen sjenerer meg mer og mer
- som adjektiv i presens partisipp:
- en sjenerende vind ødela hopprennet
- være, føle seg forlegen
Eksempel
- (ikke) sjenere seg for noe