Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
119 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

spille 2

verb

Opphav

norrønt spilla

Betydning og bruk

  1. ødelegge, sløse bort
    Eksempel
    • spille tiden med snakk
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • spilt møye
  2. Eksempel
    • spille melk;
    • spille høy
    • som adjektiv i perfektum partisipp:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt melk
    (etter engelsk) sørge fåfengt over noe
Artikkelside

snackbar

substantiv hankjønn

Uttale

snakk- el. snækk-

Opphav

av engelsk snack ‘matbit’ og I bar

Betydning og bruk

spisested der det serveres småretter, leskedrikker og lignende (over disk)
Artikkelside

smule 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med mole

Betydning og bruk

  1. liten del av noe som smuldres opp
    Eksempel
    • brødsmule, kakesmule;
    • smuler er også brød – det som synes smått, kan også ha verdi; lite er bedre enn ingenting
  2. liten mengde, grann
    Eksempel
    • her var det ikke snakk om smuler – småting;
    • ha en smule penger;
    • hver smitt og smule – se smitt;
    • være en smule misfornøyd
Artikkelside

slibrig

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk slibberich, av slipper ‘glatt, slibrig’

Betydning og bruk

  2. Eksempel
    • slibrige vitser;
    • slibrig snakk
Artikkelside

skravl 2

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • høre skravl og latter
Artikkelside

senk

substantiv ubøyelig

Betydning og bruk

det å senke
Eksempel
  • bore, skyte, renne, kjøre i senk;
  • kjøre en forretning i senk – ødelegge, ruinere

Faste uttrykk

  • snakke i senk
    trette helt ut med snakk
Artikkelside

selv 2, sjøl

determinativ

Opphav

norrønt sjalfr

Betydning og bruk

  1. står til et substantiv eller pronomen for å framheve at det nettopp er det som substantivet eller pronomenet betegner, det er snakk om:
    Eksempel
    • det sier seg selv – er innlysende, selvfølgelig;
    • bo for seg selv – alene;
    • gå til seg selv – til sitt eget hjem, rom, oppholdssted;
    • falle, komme, gå av seg selv – uten hjelp, som smurt;
    • gå i seg selv – se gå;
    • tvile på seg selv;
    • spørre seg selv;
    • være ærligheten selv – være tvers igjennom ærlig;
    • der kan du se selv;
    • selv stod de bare og så på;
    • han sa det selv
    • personlig, i egen person
      • han selv – husbonden, arbeidsherren;
      • han selv gjorde det;
      • kongen selv var til stede
    • attributivt i formen selve eller sjølve:
      • jeg tror det var selve fanden;
      • selve presten
    • den rette, virkelige
      • selve grunnfjellet stikker opp;
      • selve byen er ikke så stor;
      • selve garden er dårlig, men skogen er bra
    • også i formen selveste eller sjølveste:
      • selveste fylkesmannen hadde møtt opp
    • på egen hånd, uten hjelp
      • han vil gjøre alt selv;
      • bygge hus selv
  2. som adverb: til og med
    Eksempel
    • selv for deg blir dette for mye;
    • alle, selv barna, var med;
    • selv han ble redd
  3. i forbindelsen
    Eksempel
    • selv om – brukt til å innlede en innrømmelsessetning

Faste uttrykk

  • komme til seg selv
    komme til bevissthet, bli normal (igjen)
  • noe for seg selv
    ulik alle andre
  • selv annen, tredje
    to, tre medregnet en selv
  • være seg selv nok
    ikke bry seg om noen annen
  • være seg selv
    (være, bli) slik en normalt er
Artikkelside

savl

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. ordrikt, selvtilfreds snakk
Artikkelside

sanseløs, sanselaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. bevisstløs, fra sans og samling
    Eksempel
    • drikke seg sanseløs;
    • ligge sanseløs
  2. Eksempel
    • sanseløse skrik;
    • sanseløst snakk
Artikkelside

sagn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt sǫgn, av si

Betydning og bruk

  1. kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann;
    til forskjell fra eventyr
    Eksempel
    • et sagn fra gamle dager;
    • det går sagn om disse hendingene ennå;
    • folkesagn, mytiske sagn
  2. noe som sies eller fortelles

Faste uttrykk

  • få syn for sagn
    selv få se noe som en bare har hørt snakk om
Artikkelside

Nynorskordboka 59 oppslagsord

styggesnakk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

usømeleg snakk
Døme
  • banning og styggesnakk
Artikkelside

spørsmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter dansk av, eldre dansk spørgsel ‘spurning’; av spørje og av mål (2

Tyding og bruk

  1. spørjande setning eller ytring
    Døme
    • stille nokon eit spørsmål;
    • kome med eit spørsmål;
    • rette eit spørsmål til nokon;
    • eit nærgåande spørsmål;
    • retorisk spørsmål – sjå retorisk;
    • kvar elev fekk tre spørsmål til eksamen – oppgåver i spørsmålsform
  2. sak som er oppe til drøfting;
    Døme
    • stridsspørsmål;
    • eit brennande spørsmål;
    • utanrikspolitiske spørsmål;
    • det var aldri spørsmål om noko anna;
    • spørsmålet er om vi vil ha det – det kjem an på om;
    • der er berre spørsmål om dagar – det er berre snakk om dagar
    • noko som er uvisst
      • det er eit anna spørsmål;
      • om vi skal lykkast, er eit ope spørsmål

Faste uttrykk

  • det store spørsmålet
    det avgjerande punktet
Artikkelside

spille 2

spilla

verb

Opphav

norrønt spilla

Tyding og bruk

  1. sløse bort, øydeleggje
    Døme
    • spille tida med snakk
    • i perfektum partisipp:
      • spilt møde
  2. Døme
    • spille mjølk;
    • spille høy
    • i perfektum partisipp, etter engelsk:

Faste uttrykk

  • gråte over spilt mjølk
    sørgje fåfengt over noko
Artikkelside

sode

substantiv hokjønn

Opphav

av syde

Tyding og bruk

  1. brusing, susing
    Døme
    • sode av vinden
  2. Døme
    • lyge i hop ei sode
Artikkelside

skvinkle

skvinkla

verb

Opphav

samanheng med skvisle

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mjølka skvinkla over
  2. fare med laust snakk;
Artikkelside

skvalder

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skvaldr

Tyding og bruk

høgrøysta, tomt snakk;
Artikkelside

skravl 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å skravle;
Døme
  • høyre skravl og lått
Artikkelside

savl

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. ordrikt, sjølvgodt snakk
Artikkelside

sanselaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. frå sans og samling
    • drikke seg sanselaus;
    • liggje sanselaus
    • sanselause skrik;
    • sanselaust snakk
Artikkelside

røde 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿða

Tyding og bruk

  2. i fleirtal: risper, soger
Artikkelside
Side 5 av 6