Bokmålsordboka
sagn
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et sagn | sagnet | sagn | sagnasagnene |
Opphav
norrønt sǫgn, av siBetydning og bruk
- kort (muntlig overlevert) fortelling som gir seg ut for å være sann;til forskjell fra eventyr
Eksempel
- et sagn fra gamle dager;
- det går sagn om disse hendingene ennå;
- folkesagn, mytiske sagn
- noe som sies eller fortelles
Faste uttrykk
- få syn for sagnselv få se noe som en bare har hørt snakk om