Nynorskordboka
skvisle, skvitle
skvisla, skvitla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvislaå skvisle | skvislar | skvisla | har skvisla | skvisl!skvisla!skvisle! |
| å skvitlaå skvitle | skvitlar | skvitla | har skvitla | skvitl!skvitla!skvitle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skvisla + substantiv | skvisla + substantiv | den/det skvisla + substantiv | skvisla + substantiv | skvislande |
| skvitla + substantiv | skvitla + substantiv | den/det skvitla + substantiv | skvitla + substantiv | skvitlande |
Opphav
truleg av skvette (1Tyding og bruk
- somle bort;