Nynorskordboka
sikl
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit sikl | siklet | sikl | sikla |
Tyding og bruk
- det å sikle (2, 1);
Døme
- høyre eit sikl av vatn nede i ura
- spytt som renn ut av munnen;
Døme
- ungen hadde sikl nedover haka