Nynorskordboka
skvinkle
skvinkla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skvinklaå skvinkle | skvinklar | skvinkla | har skvinkla | skvinkl!skvinkla!skvinkle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skvinkla + substantiv | skvinkla + substantiv | den/det skvinkla + substantiv | skvinkla + substantiv | skvinklande |
Opphav
samanheng med skvisleTyding og bruk
Døme
- mjølka skvinkla over
- fare med laust snakk;