Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
305 treff
Bokmålsordboka
85
oppslagsord
krele
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
islandsk
kræla
‘røre på seg’
Betydning og bruk
vrimle
,
kry
(
2
II)
,
yre
(
2
II)
Eksempel
det krelte av folk på torget
Artikkelside
liv og røre
Betydning og bruk
livlig virksomhet
;
aktivitet
;
Se:
liv
,
røre
Eksempel
det er liv og røre i hovedgata
;
her er det alltid liv og røre
Artikkelside
liv
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
líf
;
beslektet
med
leve
(
2
II)
Betydning og bruk
det å leve
;
levende tilstand, eksistens, tilværelse
Eksempel
holde
liv
i noe
;
berge
livet
;
risikere
liv
og lemmer
;
ta
livet
av noen
;
ta sitt eget
liv
;
kjempe for
livet
;
livet
gikk videre
;
ta livet med ro
;
det gjelder
livet
;
bøte med
livet
;
sveve mellom
liv
og død
;
det er liv om å gjøre
;
er det liv på andre planeter?
livlig aktivitet
;
livskraft, energi, iver
Eksempel
et yrende
liv
;
en skildring full av
liv
levetid
Eksempel
et langt
liv
;
ikke drive det til noe særlig i livet
;
det er mitt
livs
sjanse
;
bo på samme sted hele
livet
;
det er det verste jeg har hørt i hele mitt
liv
måte å leve på
;
livsform
Eksempel
et rolig
liv
;
leve sitt eget
liv
;
et
liv
i luksus
;
liv
og levnet
;
livet
i gamle dager
som etterledd i ord som
hundeliv
område for menneskelig aktivitet
Eksempel
i det praktiske
liv
som etterledd i ord som
arbeidsliv
følelsesliv
næringsliv
moro, leven
Eksempel
er det noe
liv
i byen?
noe som lever
;
levende skapning
Eksempel
det var ikke et
liv
å se
som etterledd i ord som
dyreliv
planteliv
tenkt tilværelse etter døden
Eksempel
i det neste
liv
;
tro på et liv etter døden
kropp
Eksempel
få seg en skrekk i livet
;
har du ingen følelser i livet
(nedre del av) overkropp
;
midje
Eksempel
være lang i
livet
;
være smal om
livet
;
buksa er vid i
livet
;
ta noen om
livet
mage, buk
Eksempel
få litt mat i
livet
livmor
Eksempel
barnet i mors
liv
(ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
Eksempel
bunaden har rødt
liv
og svart stakk
som etterledd i ord som
kjoleliv
snøreliv
Faste uttrykk
aldri i livet
absolutt ikke
blåse liv i
få i gang igjen
blåse liv i fredsprosessen
det evige liv
livet etter døden
tro på Gud og det evige liv
gå på livet løs
gå hardt for seg
ha livets rett
ha eksistensberettigelse
ha ni liv
opprinnelig om katter: være seiglivet
holde fra livet
holde (noen) på avstand
i levende live
i levende tilstand
jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
i virkeligheten
de fikk se løver i levende live
i live
levende, virksom, i funksjon
holde seg i live
;
de ble funnet i live
ikke eie skam i livet
ikke ha skamfølelse for noe
kjenne liv
kjenne fosteret bevege seg
komme nærmere inn på livet
bli bedre kjent med
leve livet
nyte livet
de lever livet i Spania
liv i leiren
liv og oppstyr i flokken
liv og lære
det en gjør, og det en sier en bør gjøre
;
teori og praksis
hos han er det langt mellom liv og lære
liv og røre
livlig virksomhet
;
aktivitet
det er liv og røre i hovedgata
;
her er det alltid liv og røre
livs levende
tydelig i live
;
lys levende
med liv og sjel
helt og fullt
gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
på liv og død
som gjelder livet
;
som står om overlevelse
en kamp på liv og død
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette livet inn
risikere å dø
soldatene satte livet inn for fedrelandet
sette livet til
miste livet (i ulykke
eller lignende
)
sette til livs
spise og drikke
;
fortære
sette ut i livet
sette i verk
;
realisere en plan
skyte hjertet opp i livet
ta mot til seg
stå om livet
være fare for at noen kan dø
infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
det står om livet for verftet
stå til liv
gå (ganske) bra
til live
til en aktiv og levende tilstand
vekke drømmen til live
;
vulkanen har våknet til live
;
en idé kommer til live
ville til livs
ønske eller forsøke å ta livet av
mange vil ulven til livs
få slutt på
han vil rasismen til livs
være liv laga
være levedyktig
;
ha en framtid
prosjektet er liv laga
være ute på livet
feste, rangle
Artikkelside
kjøkkenmaskin
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektrisk maskin brukt til matlaging, for eksempel til å røre, elte og male med
;
jamfør
mikser
(1)
Eksempel
kjøkkenmaskin med kjøttkvern
;
elt deigen i kjøkkenmaskin
Artikkelside
bevege
verb
Vis bøyning
Uttale
beveˊge
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
flytte på
;
få til å røre på seg
Eksempel
vinden
beveger
bladene på trærne
gjøre inntrykk på
;
begeistre
Eksempel
brevet
beveget
meg sterkt
;
hennes flammende appell
beveget
hele salen
overtale
;
tilskynde
Eksempel
hun greide å
bevege
ham til å slutte å røyke
Faste uttrykk
bevege seg
røre eller flytte på seg
jorden
beveger
seg omkring sola
;
skal vi
bevege
oss videre?
hunder har behov for å bevege seg fritt
i overført betydning: flytte oppmerksomheten
bevege
seg utenfor emnet
Artikkelside
dra
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
draga
Betydning og bruk
trekke
(1)
eller føre fra et sted til et annet,
slite
(3)
,
rykke
(4)
Eksempel
hal i og
dra
!
dra
fisk
;
dra
opp fisk
;
dra
nota
;
dra
gardinene til side
hale, slepe (noe tungt)
;
dragse
Eksempel
dra
på en tung koffert
ta fram våpen (av hylster og true med det)
Eksempel
dra
sverdet
risse
(1)
,
markere
Eksempel
dra
opp retningslinjer
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
dra
på skuldrene
;
dra
på smilebåndet
i overført betydning
: virke tillokkende
Eksempel
byen
drar
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
dra
på det ene beinet
i
idrett
: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
ligge foran og
dra
gi drivkraft til
;
drive
(
3
III
, 6)
Eksempel
dra slipesteinen
;
motoren drar saga
samle, vinne
Eksempel
dra
lærdom av noe
;
dra
nytte av noe
i overført betydning
: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
dra
noe i tvil
;
det ene
drar
det andre med seg
;
dra
kjensel på noen
suge, trekke til seg
Eksempel
dra pusten
reise
(
3
III)
,
fare
(
2
II)
Eksempel
dra
sin vei
;
hun har
dratt
til utlandet
;
dra
på tur
;
dra
til fjells
;
dra
til sjøs
;
dra
til byen
;
dra
i krigen
;
dra
deg unna!
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
uværet dro forbi
Faste uttrykk
dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
gjøre avstand større
laget dro fra konkurrentene
dra innpå
minske et forsprang
dra
innpå konkurrentene
dra lasset
bære byrdene
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
dra på årene
eldes
dra seg
dovne seg
dra til
stramme
dra tauet til
;
dra reima til
slå til noen
dra ut
vare lenge
hale ut
dra veksel på
ha fordel av
;
tjene på
vi prøver å dra veksler på informasjonen vi sitter på
Artikkelside
kjenne
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kenna
;
beslektet
med
kunne
Betydning og bruk
vite hvem noen er, identifisere
;
ha kunnskap om
;
være godt inne i
Eksempel
kjenne
noen godt
;
kjenne
igjen stemmen
;
de kjente henne på ganglaget
;
politiet
kjenner
til saken
oppfatte med sansene
;
merke,
føle
(2)
Eksempel
kjenne
smerte
;
de
kjente
en rar lukt
;
hun
kjenner
seg uvel
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(3)
Eksempel
kjenne
sorg
;
hun kjente på presset
;
få
kjenne
følgene av feiltrinnet
røre ved, ta på,
føle
(1)
;
undersøke, prøve
Eksempel
kjenne
på stoffkvaliteten
;
de
kjente
på brygget
dømme
(1)
Eksempel
bli kjent skyldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøke med sanser eller følelser
kjenne etter om det gjør vondt noe sted
kjenne på seg
ha en forutanelse om noe
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
jevning
1
I
,
jamning
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å jevne
Eksempel
jevning av hakkete kanter
røre (av væske og mel, smør
eller lignende
) til å
jevne
(2)
saus, suppe
eller lignende
med
Eksempel
lag en jevning av hvetemel og kaldt vann
Artikkelside
ta
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
taka
Betydning og bruk
gripe
,
holde
Eksempel
ta boka
;
ta fatt i, på noe
–
se
fatt
(
2
II)
;
ta av en vare til noen en kjenner
–
holde unna, reservere
;
ta av, på seg trøya
–
kle av, på seg
;
ta til våpen
i overført betydning
:
ta ordet
;
ta opp til drøfting
;
ta i ed
;
ta til nåde
–
se
nåde
(
1
I
, 4)
;
ta til orde, gjenmæle
–
se
ord
;
ta seg sammen
–
se
sammen
i faste
uttrykk
ta feil, ta sjanser
;
ta tak i noen
slakte
,
drepe
Eksempel
ta grisen i morgen
;
ta en angiver
–
likvidere
;
ta livet av noen
;
ta knekken på noen
;
ta noen av dage
–
se
dag
(1)
røre, komme i berøring med
Eksempel
ta i, på noe
;
ta seg på låret, for pannen
;
ta forsiktig på noen
–
behandle
;
ikke ta i et ratt i ferien
–
komme nær
;
flyet tar bakken, vannet
;
de tar land lenger mot nord
om virkningen:
høvelen tar dårlig
;
de nye skoene tar over vristen
;
sola, vinden tar godt
;
oppstigningen tar på kreftene
–
røyner på
;
sykdommen hadde tatt på henne
;
det tar seg dårlig ut
–
gjør et dårlig inntrykk
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III)
Eksempel
de tok trappa i to sprang
;
sjekta tar sjøen best
;
et menneske som tar alt med en gang
–
mestrer, lærer
i overført betydning
:
ta det med ro, med et smil
;
ta noe på den rette måten, ta noe bokstavelig
;
de tok henne for en annen
i
uttrykk
som
strengt tatt, i det hele tatt
bruke
ta noe som, til mønster
;
ta tiden til hjelp
;
jeg vil ikke ta det ordet i min munn
;
ta et bilde
ta jernpiller, tran
;
ta seg en dram, matbit
–
fortære; nyte
skaffe, tilegne seg
ta hjem varer
;
sitatet er tatt fra Bjørnson
–
hentet
;
faen ta deg!
ta noen med det gode
fange
(
3
III)
,
pågripe
Eksempel
tyvene ble tatt (til fange)
;
ta noen på fersk gjerning
–
se
fersk
(1)
;
ta laksen i garn
;
en målmann som tar alle baller
;
ta ballen (på hælen, i lufta)
vinne
(
3
III)
Eksempel
ta sølvmedalje i roing
;
ta knekten med esset
;
ta stikk
;
ta seg den frihet å gå ut en tur
;
de tok inn kr 5000 på loppemarkedet
–
tjente
;
ta høy rente, kr 25 for turen
–
kreve
i overført betydning
:
turen tar en uke
–
varer
;
preposisjonen ‘til’ tar genitiv i norrønt
–
styrer
ta kontroll over, tiltvinge seg, erobre
Eksempel
ta en by, festning
;
ta roret
;
ta over styre og stell
;
ta kommandoen, makten i landet
;
ta med vold
;
han tok henne
–
hadde samleie med
stjele
ta lommeboka fra en
;
ta andres ideer
;
nabohuset tar all utsikten, tar sola midt på dagen
;
ta luven fra konkurrentene
;
ta hevn
;
ta igjen en gave
;
hvor skal jeg ta penger fra?
ta noe i arv, i besittelse
;
ta form, skade
få
(
2
II)
ta varsel, mot til seg
;
ta lærdom av noe
;
ta det en kan få
;
ta imot juling
–
motta
;
ta post i barneskolen
;
ta kongsnavn
;
ta doktorgraden
;
ta følgene
;
ta noe på sin kappe
;
ta på seg ansvaret, skylden, en oppgave
–
påta seg, overta
;
ta plass
–
innta
velge
Eksempel
hva for lue skulle han ta?
ta parti for noen
;
ta noen til hustru, konge, soldat
;
ta en i tjeneste hos seg
;
han tok henne for pengenes skyld
om ektefelle
eller
kjæreste:
hver tar sin, så tar jeg min
–
fra barnelek
;
du tar vel en sjekk?
–
godtar som betalingsmiddel
;
ta som vitne
–
anta
;
ta til skogs, til venstre
;
ta veien over heia
sammen med et annet verb
eller
for eksempel
et verbalsubstantiv: begynne
Eksempel
ta til å regne
;
ta til med hogsten
;
ta fyr
;
jeg tar og går ut
gjøre en bevegelse, utføre en arbeidsoperasjon
Eksempel
ta til lua
;
ta seg en tur
–
røre på seg
;
ta telefonen
–
svare
;
ta temperaturen, mål
–
måle
;
ta inn kjolen i livet
;
ta toget
–
reise med
;
ta fram glassene
fjerne
(
2
II)
ta blindtarmen
;
ta vekk noe
;
han ble tatt av saken
–
fikk ikke arbeide med den lenger
;
skogen tar av for vinden
–
skjermer for
;
vinden tar av
–
avtar, spakner
;
ta av 3 kg
–
bli slankere
;
flyet tar av
–
(etter
engelsk
) letter
i overført betydning
:
det var i fjor at salget virkelig tok av
–
begynte å stige for alvor, nådde de store høyder
;
ta skipet inn fjorden
–
føre
;
ta los om bord
i overført betydning
:
Faste uttrykk
ta ad notam
merke seg, legge seg på minne
ta det tungt
la (noe) gå innpå seg
ta en et tak
refse (noen)
ta en for seg
formane (noen)
ta igjen
gjøre motstand
ta igjen
nå igjen (noen, et forsprang), løpe forbi
ta igjen
gjøre motstand
ta imot
motta, fange opp
ta i
anstrenge seg, gjøre en innsats
ta lett på
ikke la ting gå innpå seg, være overflatisk
ta med fatning
reagerte ikke sterkt
ta med seg
føre (noe) med seg, ha når det gjelder, trengs
ta noe innover seg
ta på alvor
;
ta noe tungt
ta på ordet
gjøre akkurat (og uventet) det en annen sier
ta på senga
komme overraskende på (noen)
ta rede på
finne ut (noe)
ta seg av noen
ha omsorg for
ta seg av noe
gjøre, utføre
ta seg til rette
få (for) stor makt, bli for sterk, for mye
ta seg til
foreta seg
ta seg ut
(etter
engelsk
) drive seg til det ytterste
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
ta seg
bli drektig
ta til orientering
oppfatte, merke seg
ta til takke med
(måtte) være fornøyd med
ta til vettet
besinne seg
Artikkelside
komme bort i
Betydning og bruk
Se:
bort
røre, snerte
bli innblandet i
Artikkelside
Nynorskordboka
220
oppslagsord
mengje
,
menge
mengja, menga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
blande, røre (i hop)
Døme
mengje
mjølet med vatn
;
mengje
i hop
;
mengje
saman
Faste uttrykk
mengje seg
ha hopehav med, vere saman med
han ville ikkje
mengje
seg med dei andre gjestene
Artikkelside
prikke
prikka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
setje prikkar
;
lage, merkje av med hjelp av prikkar
Døme
prikke ei linje
stikke
(
2
II
, 1)
Døme
prikke hol på ein ballong
kjenne som stikk
;
jamfør
prikkande
Døme
det prikkar i beina mine
røre ved, pirke i
Døme
ungen skrik når ein prikkar på han
;
prikke i maten
pirke på
;
kritisere
Døme
ho toler ikkje at nokon prikkar på sonen
i ballspel: sparke, sende (i mål)
Døme
han prikkar ballen i mål
Faste uttrykk
prikke inn
markere på kupong eller liknande
prikke inn elleve rette
få til å passe
;
tilpasse
han hadde prikka inn forma til NM
i ballspel: sparke, sende inn i mål
ho prikka inn tre skot
Artikkelside
bort
adverb
Opphav
norrønt
brott
(
u
)
, burt
(
u
) av
í
(
á
)
braut
(
brott
) ‘i veg’
;
jamfør
braut
Tyding og bruk
frå ein stad (der nokon
eller
noko er) til ein annan stad som ligg lenger unna
;
av stad, av garde; til skilnad frå
ned
(1)
og
opp
(1)
Døme
gå dit bort!
fare langt bort
;
kome bort frå
;
bort om fjorden
;
gå bort til nokon
;
sjå bort i vegen
;
bort på brua
;
eg skal bort i kveld
i ei anna lei
Døme
snu seg bort
;
vende seg bort
frå ein person si eige til ein annan person
Døme
auksjonere bort
;
byte bort
;
gje bort
;
leige bort
ut or syne
;
ikkje å sjå meir
;
vekk
Døme
kome bort
;
somle bort
;
gløyme bort
;
hefte bort tida
;
visne bort
Faste uttrykk
bort i alle vegger
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
bort i hør og heim
i hytt og vêr
;
meiningslaust, gale
falle bort
ikkje gjelde meir
;
bli borte
;
døy
gjere seg bort
prestere dårleg
;
skjemme seg ut
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå seg bort
gå seg vill
koke bort
gå i oppløysing
;
ikkje bli noko av
saka kokte bort
;
koke bort i ingenting
kome bort i
røre, snerte nokon
eller
noko
bilen fekk skrens og kom bort i steinar på venstre side
bli innblanda i (noko)
kome bort i uheldige miljø
love bort
gjere lovnad om å gje noko
rive bort
få til å døy
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet
;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
slå bort
òg: ikkje vilje tale om (noko)
Artikkelside
intakt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
intactus
, av
in-
og
tangere
‘røre’
Tyding og bruk
i fullgod stand
;
urørt
(2)
,
uskadd
Døme
organisasjonsapparatet var enno intakt
;
delar av huset er intakt etter brannen
Artikkelside
movere
movera
verb
Vis bøying
Opphav
latin
Tyding og bruk
(få til å) røre på seg
;
rusle
Døme
movere seg
Artikkelside
motorikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
motor
Tyding og bruk
kroppen si evne til å røre seg
;
medviten styring av musklane i kroppen
;
rørslemåte
Døme
barnet har god motorikk
som etterledd i ord som
finmotorikk
grovmotorikk
Artikkelside
nippe
nippa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
, opphavleg ‘røre så vidt’
Tyding og bruk
ta så vidt borti
;
nappe
Døme
fisken nippa
ta små slurkar
;
berre så vidt smake
Døme
ho nippa til whiskyen
sove lett ei lita stund
;
blunde
(2)
,
duppe
(
2
II
, 3)
Artikkelside
mølje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mylja
‘knuse’
;
av
mylje
Tyding og bruk
rett av flatbrød bløytt i varm kjøt-
eller
fiskekraft med feitt i
nordnorsk rett av kokt torsk, lever og rogn
rotete mengd
;
klyngje
(
1
I
, 1)
,
røre
(
1
I
, 2)
Døme
lage mølje
;
spelarane vart liggjande i ei mølje framfor mål
Artikkelside
myldre
myldra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
Tyding og bruk
finnast i store mengder og røre seg i alle retningar
;
yre
(
4
IV
, 1)
,
kry
(
3
III)
,
vrimle
Døme
det myldra av folk i gatene
Artikkelside
mørje
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
myrje
Tyding og bruk
haug med oske eller glør
som etterledd i ord som
eldmørje
mjuk masse
;
rotete samling
;
røre
(
1
I
, 2)
,
vrimmel
Døme
ei mørje med folk
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 22
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100