Nynorskordboka
vrimle
vrimla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vrimlaå vrimle | vrimlar | vrimla | har vrimla | vriml!vrimla!vrimle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| vrimla + substantiv | vrimla + substantiv | den/det vrimla + substantiv | vrimla + substantiv | vrimlande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
flytte seg rundt eller finnast i store mengder;
Døme
- mauren vrimlar kring tuva;
- det vrimla av folk på stemnet;
- det vrimla av prentefeil