Nynorskordboka
myldre
myldra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å myldraå myldre | myldrar | myldra | har myldra | myldr!myldra!myldre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| myldra + substantiv | myldra + substantiv | den/det myldra + substantiv | myldra + substantiv | myldrande |
Opphav
frå danskTyding og bruk
finnast i store mengder og røre seg i alle retningar;
Døme
- det myldra av folk i gatene