Artikkelside

Nynorskordboka

myrje

myrja

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å myrjaå myrjemyrmurdehar murtmyr!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
murd + substantivmurt + substantivden/det murde + substantivmurde + substantivmyrjande

Opphav

norrønt merja ‘slå, knuse’; samanheng med mure (3

Tyding og bruk

  1. streve, bale, drive på
    Døme
    • myrje og arbeide
  2. halde på stilt og jamt;
    verkje, gjere vondt
    Døme
    • glohaugen murde;
    • det murde i kroppen