Avansert søk

150 treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

divertere

verb

Opphav

fra latin ‘vende bort, avlede’, av di- og vertere ‘vende’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

Eksempel
  • de diverterte med å kaste hverandre og trekke seg i protest fra listene til kommunevalget
  • brukt som adjektiv
    • det ble ganske mye melodiøs, diverterende musikk

divergere

verb

Opphav

av latin di- og vergere ‘helle, skråne’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. avvike, være ulik
    Eksempel
    • forklaringene divergerer på flere punkter
    • brukt som adjektiv
      • ha divergerende oppfatninger
  2. i matematikk, om to rette linjer: fjerne seg mer og mer fra hverandre jo mer de forlenges;
    om rekke: være divergent;
    motsatt konvergere

din

determinativ possessiv

Opphav

norrønt þinn, þin, þitt, þínir

Betydning og bruk

  1. som adjektiv, ved eiendoms- og tilhørighetsforhold:
    Eksempel
    • er det di(n) eller mi(n) bok?
    • er sykkelen din?
    • det er din dag, tur, skyld
    • som substantiv:
      • står du på ditt?holder du fast på standpunktet ditt? ; se stå (3, 1);
      • hils dine
    • i brev og lignende:
      • hilsen din Eva
  2. i tiltale foran et substantiv, oftest skjellsord, med betydning du:
    Eksempel
    • ditt fjols!
    • din tufs!

distingvere

verb

Opphav

av latin di- og stinguere ‘prikke, stikke’

Betydning og bruk

skjelne eller skille mellom
Eksempel
  • distingvere mellom kjærlighet og erotikk

diskonto

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)sconto; jamfør diskontere

Betydning og bruk

  1. rente fram til forfallsdagen som blir trukket fra den summen som en veksel lyder på
  2. prosentsats som diskonto (1) blir regnet ut etter;
    Eksempel
    • sette opp diskontoen

diskontere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-

Betydning og bruk

  1. regne om en framtidig verdi til nåverdi
    Eksempel
    • å diskontere framtidige inntekter
  2. kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
    Eksempel
    • muligheten for å diskontere veksler
  3. i overført betydning: ta på forskudd (2)
    Eksempel
    • diskontere norsk seier;
    • de begynte å diskontere en allianse mellom partiene

dis-

prefiks

Opphav

av latin dis- ‘fra hverandre, til forskjellige sider’; jamfør di- (2 og de-

Betydning og bruk

  1. brukt til å markere atskillelse, utskilling;
    i ord som disponere og distrahere
  2. brukt til å markere nekting eller motsetning;

dirigere

verb

Opphav

av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2

Betydning og bruk

  1. lede eller sende i en bestemt retning
    Eksempel
    • dirigere trafikken;
    • dirigere menneskemassene ut av byen
  2. kommandere over;
    bestemme, styre
    Eksempel
    • bli dirigert ovenfra;
    • la seg dirigere av andre;
    • det er han som dirigerer alt der i huset
  3. lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;
    lede framføringen av et musikkverk
    Eksempel
    • dirigere orkesteret;
    • komponisten dirigerte sitt eget verk

dipol

substantiv hankjønn

Uttale

dipoˊl; diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- (1 og pol (1

Betydning og bruk

  1. kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)

dioksin

substantiv intetkjønn

Opphav

av di- (1; oks- i oksygen og -in (2

Betydning og bruk

fellesbetegnelse for en gruppe klorholdige, giftige og sent nedbrytbare stoffer som dannes som biprodukt ved produksjon av blant annet ugressmiddel, og som også blir spredt fra søppelforbrenningsanlegg

Nynorskordboka 103 oppslagsord

indie 1

substantiv ubøyeleg

Uttale

inˊdi

Tyding og bruk

  1. film, musikk, kunst og liknande som ikkje er knytt til store kommersielle selskap
  2. musikksjanger prega av gitarar og enkle og fengjande riff;
    jamfør indierock
    Døme
    • interessa for norsk indie er stor;
    • musikken er inspirert av både jazz og indie

indie 2

adjektiv

Uttale

inˊdi

Tyding og bruk

som er frittståande og ikkje knytt til store kommersielle selskap
Døme
  • ein skikkeleg kul indie bokhandel

katatagme

substantiv inkjekjønn

Uttale

katatagˋme

Opphav

nylaging av gresk kata ‘ned’ og tagma ‘ordning, oppstilling’

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding mellom to eller fleire (setnings)ledd der ingen av ledda aleine kan ha same funksjonen som heile sambandet;
Døme
  • 'dei reiste' er eit katatagme av di meininga går tapt dersom vi fjernar eitt av dei to orda

veksel

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘endring’; i tyding 1 etter italiensk (lettera di) cambio ‘veksel(brev)’

Tyding og bruk

  1. dokument der underskrivaren (trassenten) oppmodar ein annan (trassaten) om å betale ein viss sum innan ei viss tid til den rette vekselhavaren (remittenten);
    dokument der underskrivaren sjølv tek på seg å betale ein viss sum innan ei viss tid til ein annan
    Døme
    • ferde ut, trekkje ein veksel på ein bank;
    • akseptere, endossere, diskontere, prolongere, honorere, løyse inn ein veksel
  2. tverrgåande, stutt bjelke i bygningskonstruksjon

Faste uttrykk

  • trekkje store vekslar på
    krevje mykje av

jåblom

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av ljå , av di han blømer når slåtten nærmar seg

Tyding og bruk

lita plante med hjarteforma blad i rosett ved bakken og éin kvit blomster i toppen;
Parnassia palustris

jubelår

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom latin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; frå hebraisk jobel ‘basun’, (av di det jødiske jubelåret vart innleidd med basunblåsing)

Tyding og bruk

  1. jødisk festår som blir halde kvart 50. år
  2. festår i den romersk-katolske kyrkja (som blir halde kvart 25. år) da kyrkja tilbyr avlat til dei som oppfyller visse vilkår
  3. år med sterk framgang, stort utbyte eller liknande
    Døme
    • 2007 vart eit jubelår for sal av økologiske matvarer
  4. tid for sjeldan hending
    Døme
    • slikt hender berre kvart jubelår

vettløyse, vitløyse

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vitleysa; sjå -løyse

Tyding og bruk

  1. det å vere vitlaus;
    Døme
    • bli harm på all vitløysa ein må tole;
    • lide for annan manns vettløyse
  2. vitlaus person
    Døme
    • di vettløyse!

hovmodig

adjektiv

Uttale

håˋvmodi; håvmoˊdi

Tyding og bruk

som er prega av hovmod;
Døme
  • vere stolt og hovmodig

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • bokstavrekning;
    • handelsrekning;
    • opprekning;
    • vere flink i rekning;
    • etter gammal rekning
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle (med tillegg av ymse slag) som eit firma, ein institusjon eller ein person reknar seg for leverte varer og tenester;
    jamfør faktura og nota
    Døme
    • hotellrekning;
    • straumrekning;
    • betale rekninga;
    • for mi rekningi mitt namn (slik at eg er ansvarleg for betalinga);
    • det får stå for di (eiga) rekningdet har eg ikkje sagt; slik vil ikkje eg seie det;
    • gjere rekning utan vertsjå vert (1)
  3. Døme
    • gjere rekning medrekne med, gå ut frå;
    • ein strek i rekninganoko som går på tvers av planane; eit vonbrot

Faste uttrykk

  • halde rekning med
    følgje (nøye) med i

få att

Tyding og bruk

bli gjeven noko som ei følgje av noko ein har gjort
Døme
  • berre vent, du skal nok få att for den elendige framferda di!
  • ho opplever at ho får att for innsatsen