Artikkelside

Bokmålsordboka

disharmoni

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en disharmoni	disharmonien	disharmonier	disharmoniene

Opphav

Betydning og bruk

i musikk: mangel på harmoni (1);
misklang
Eksempel
- disharmoniene skar henne i ørene
i overført betydning: mangel på harmoni (2);
misstemning, uenighet;
misforhold
Eksempel
- vokse opp i et hjem preget av disharmoni;
- skape visuell disharmoni i bybildet