Bokmålsordboka
pol 1
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en pol | polen | poler | polene |
Opphav
fra gresk ‘akse, spiss’Betydning og bruk
- hvert av endepunktene i en magnet eller elektrisk leder
Eksempel
- negativ og positiv pol;
- motsatte poler tiltrekker hverandre
- i matematikk: punkt som linjer eller andre punkter står i et visst forhold til
Eksempel
- matematisk pol
- i overført betydning: motsetning, kontrast
Eksempel
- svinge mellom to poler