Bokmålsordboka
kontrast
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en kontrast | kontrasten | kontraster | kontrastene |
Opphav
gjennom fransk, fra italiensk; av latin contra ‘imot’ og stare ‘stå’Betydning og bruk
Eksempel
- fargene dannet skarpe kontraster;
- uttalelsene stod i sterk kontrast til hverandre