Nynorskordboka
rekning
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei rekning | rekninga | rekningar | rekningane |
Opphav
norrønt reikning; av rekneTyding og bruk
- det å rekne
Døme
- bokstavrekning;
- handelsrekning;
- opprekning;
- vere flink i rekning;
- etter gammal rekning
- spesifisert og summert oversyn over godtgjersle (med tillegg av ymse slag) som eit firma, ein institusjon eller ein person reknar seg for leverte varer og tenester;
Døme
- hotellrekning;
- straumrekning;
- betale rekninga;
- for mi rekning – i mitt namn (slik at eg er ansvarleg for betalinga);
- det får stå for di (eiga) rekning – det har eg ikkje sagt; slik vil ikkje eg seie det;
- gjere rekning utan vert – sjå vert (1)
Døme
- gjere rekning med – rekne med, gå ut frå;
- ein strek i rekninga – noko som går på tvers av planane; eit vonbrot
Faste uttrykk
- halde rekning medfølgje (nøye) med i