Nynorskordboka
opprekning
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei opprekning | opprekninga | opprekningar | opprekningane |
Tyding og bruk
det å rekne opp eller liste opp;
oppsummering av eller oversikt over noko
Døme
- få ei opprekning av alle observasjonane