Artikkelside

Nynorskordboka

paratagme

substantiv inkjekjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
eit paratagmeparatagmetparatagmeparatagma

Uttale

paratagˋme

Opphav

av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør para-

Tyding og bruk

i språkvitskap: sambinding av to eller fleire sideordna setningsledd der kvart av ledda kan ha same funksjon (1) i setninga som heile sambandet;
parataktisk samband;
Døme
  • i setninga ‘Per, Ola og Kari gjekk heim’ er ‘Per, Ola og Kari’ eit paratagme