Nynorskordboka
vettløyse, vitløyse
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei vettløyse | vettløysa | vettløyser | vettløysene |
| ei vitløyse | vitløysa | vitløyser | vitløysene |
Opphav
norrønt vitleysa; sjå -løyseTyding og bruk
- det å vere vitlaus;
Døme
- bli harm på all vitløysa ein må tole;
- lide for annan manns vettløyse
- vitlaus person
Døme
- di vettløyse!