Bokmålsordboka
dirigere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å dirigere | dirigerer | dirigerte | har dirigert | diriger! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| dirigert + substantiv | dirigert + substantiv | den/det dirigerte + substantiv | dirigerte + substantiv | dirigerende |
Opphav
av latin dirigere, av di- og regere ‘rette, styre’; jamfør di- (2Betydning og bruk
- lede eller sende i en bestemt retning
Eksempel
- dirigere trafikken;
- dirigere menneskemassene ut av byen
- kommandere over;bestemme, styre
Eksempel
- bli dirigert ovenfra;
- la seg dirigere av andre;
- det er han som dirigerer alt der i huset
- lede kor eller orkester ved framføringen av et musikkverk;lede framføringen av et musikkverk
Eksempel
- dirigere orkesteret;
- komponisten dirigerte sitt eget verk