Bokmålsordboka
diskvalifisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å diskvalifisere | diskvalifiserer | diskvalifiserte | har diskvalifisert | diskvalifiser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
diskvalifisert + substantiv | diskvalifisert + substantiv | den/det diskvalifiserte + substantiv | diskvalifiserte + substantiv | diskvalifiserende |
Uttale
disˊkvalifisere; diskvalifiseˊreOpphav
jamfør kvalifisereBetydning og bruk
- utestenge fra (plassering i) idrettskonkurranse på grunn av regelbrudd
Eksempel
- A-laget ble diskvalifisert i stafetten
- gjøre uskikket
Eksempel
- med en slik uttalelse diskvalifiserer han seg selv;
- fortiden hennes diskvalifiserer henne for dette oppdraget