Artikkelside

Bokmålsordboka

dipol

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en dipol	dipolen	dipoler	dipolene

Uttale

dipoˊl; diˊpol

Opphav

av gresk di- og polos ‘spiss, akse’; jamfør di- ( og pol (

Betydning og bruk

kombinasjon av en positiv og en negativ pol med like stor elektrisk ladning (i et atom eller molekyl)
dipolantenne