Bokmålsordboka
more 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å more | morer | mora | har mora | mor! |
| moret | har moret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mora + substantiv | mora + substantiv | den/det mora + substantiv | mora + substantiv | morende |
| moret + substantiv | moret + substantiv | den/det morede + substantiv | morede + substantiv | |
| den/det morete + substantiv | morete + substantiv | |||
Opphav
av moro (1Betydning og bruk
vekke lystig stemning hos;
muntre, oppmuntre, underholde, glede
Eksempel
- filmen så ut til å more barna
Faste uttrykk
- more seg
- oppleve eller gjøre noe som gjør en i godt humør
- more seg over noe;
- more seg kongelig;
- det morer meg;
- gå ut på byen for å more seg
- holde på med noe fordi det er morsomt eller interessant
- more seg med noe;
- det morer meg