Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
119 treff
Bokmålsordboka
60
oppslagsord
lidderlig
,
liderlig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
liederlich
Betydning og bruk
grisete
(3)
,
ekkel
(1)
;
usedelig
,
slibrig
(2)
,
grov
(5)
Eksempel
en
lidderlig
vits
;
en
lidderlig
mann
;
lidderlig
snakk
Artikkelside
lettkorn
,
lettekorn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
korn som er dårlig utviklet
;
korn med liten
eller
ingen kjerne
i overført betydning: noe eller noen som det er lite kraft i
;
tomt snakk
Artikkelside
munnsvær
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
vær
(
3
III)
, opprinnelig ‘pust som følger med talen’
Betydning og bruk
tomt snakk
Artikkelside
mikrofon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
-fon
(
1
I)
Betydning og bruk
apparat som omgjør lydsvingninger til elektriske signaler, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Eksempel
snakk rett inn i
mikrofonen
;
skjulte
mikrofoner
;
trådløs mikrofon
Faste uttrykk
for åpen mikrofon
foran en mikrofon som er skrudd på, så det som blir sagt, blir tatt opp eller sendt ut uten at det var intensjonen
presidentkandidaten forsnakket seg for åpen mikrofon
Artikkelside
singularis
,
singular
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
latin
Betydning og bruk
i grammatikk
: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én
;
entall
;
forkorting
sg.
eller
sing.
;
motsatt
pluralis
Artikkelside
løs
,
laus
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
lauss
;
samme opprinnelse som
tysk
los
Betydning og bruk
som ikke er bundet
eller
festet til noe
;
som har løsnet
eller
kan løses lett
Eksempel
rive seg
løs
;
hunden er
løs
;
en sofa med
løse
puter
;
sjuåringen har flere
løse
tenner
;
slippe hestene
løs
;
slike folk skulle ikke ha lov til å gå
løs
brukt som adverb:
ha håret
løst
;
latteren sitter løst
som ikke er samlet til et hele
;
i enkelte deler
Eksempel
løse
deler
;
notere på
løse
lapper
som ikke er strammet
eller
kompakt, som ikke er fast oppbygd
Eksempel
en
løs
knute
;
et
løst
håndtrykk
;
en løs deig
;
løs
grus
brukt som adverb:
et
løst
vevd stoff
;
ha kåpen
løst
over skuldrene
;
romanen er
løst
komponert
som ikke er grundig
;
upålitelig
Eksempel
et
løst
overslag
;
løst
snakk
;
løse
rykter
uten forpliktelser
Eksempel
et
løst
forhold
;
være
løs
og ledig
;
ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
ustyrlig
,
uhemmet
Eksempel
løs
ild
;
det gikk på helsa
løs
Faste uttrykk
bryte løs
begynne plutselig og voldsomt
uværet brøt løs
gyve løs på
ta fatt på
angripe
(1)
gå løs på
angripe
de går løs på hverandre
begynne med
;
ta fatt på
gå løs på nye oppgaver
ha en skrue løs
være litt skrullete
i løs vekt
om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
kjøpe godteri i løs vekt
;
spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
i løse lufta
fritt ut i lufta
hun så alvorlig ut i løse lufta
;
ting forsvinner i løse lufta
uten tilknytning til noe
spørsmålene henger i løse lufta
løs i fisken
slapp, veik
løs i snippen
uhøytidlig, løssluppen
konserten er uformell og løs i snippen
løse forbindelser
midlertidige seksuelle forbindelser
løse fugler
personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
løst og fast
likt og ulikt
en prat om løst og fast
slå seg løs
more seg
;
rangle
Artikkelside
kål
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kál
;
opprinnelig fra
latin
caulis
Betydning og bruk
plante av slekta
Brassica
i
korsblomstfamilien
blad eller hode av
kål
(1)
Eksempel
servere kål til steken
Faste uttrykk
gjøre kål på
ødelegge, gjøre ende på
koke bort i kålen
forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe
Artikkelside
koke bort i kålen
Betydning og bruk
forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe
;
Se:
kål
Artikkelside
fadese
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
fransk
fadaise
‘innholdsløst snakk’
Betydning og bruk
tåpelig handling
;
brudd på god oppførsel
;
tabbe
(
1
I)
Eksempel
begå en
fadese
;
jeg har gjort en stor fadese
Artikkelside
kondisjonalis
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
‘godtatt på vilkår’
;
jamfør
kondisjon
Betydning og bruk
verbalform som uttrykker at handlingen det er snakk om, bare kan finne sted under visse betingelser
Artikkelside
Nynorskordboka
59
oppslagsord
munnsvêr
,
munnsver
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
vêr
(
2
II)
, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’
Tyding og bruk
tomt snakk
Artikkelside
elitistisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er prega av
elitisme
Døme
prega av elitistisk snakk frå forståsegpåarar
Artikkelside
tale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tala f
Tyding og bruk
det å
tale
(
2
II
, 1)
, det å seie noko
;
snakk
,
prat
,
røde
(
1
I)
Døme
skrift og tale
evne til å
tale
(
2
II
, 1)
eller
bruke røysta, språket
;
taleevne
Døme
ha dårleg tale
etter fransk
parole
: bruk av språket hos den einskilde, til skilnad frå
språk
(1)
talespråk
, (nasjonal)språk
Døme
daglegtale
;
uttale
;
ein film med norsk tale
det ein seier
Døme
klar, tydeleg tale
samtale
(
1
I)
,
samrøde
(
1
I)
,
drøfting
få nokon i tale
i
uttrykk
:
ikkje (vere) tale om
–
ikkje vere spørsmål om; ikkje kome til å skje
det ein seier om eit emne ved eit særleg høve
;
føredrag
,
preike
(
1
I)
Døme
festtale
;
takketale
;
halde tale
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
vere på tale
bli drøfta, nemnd, gjord framlegg om; vere aktuell
vere tale om
bli drøfta, gjelde
Artikkelside
labbelensk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
labbelensk
(
2
II)
Tyding og bruk
uskjøneleg snakk
;
kaudervelsk
(
1
I)
Døme
snakke labbelensk
Artikkelside
koke bort i kålen
Tyding og bruk
kome bort i snakk, ikkje bli til noko
;
Sjå:
kål
Artikkelside
kål
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kál
;
opphavleg frå
gresk
kaulos
Tyding og bruk
plante av slekta
Brassica
i
krossblomfamilien
blad eller hovud av
kål
(1)
Døme
servere kål til steika
Faste uttrykk
gjere kål på
øydeleggje, gjere ende på
koke bort i kålen
kome bort i snakk, ikkje bli til noko
Artikkelside
prat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
uformell samtale
;
drøs, svall, passiar
Døme
kome i prat med
;
slå av ein prat med
;
vi må ta oss ein prat
som etterledd i ord som
koseprat
laust snakk
;
tøv, vas, vrøvl, sludder
Døme
det er berre prat
;
prat på bygda
som etterledd i ord som
tullprat
fylleprat
griseprat
Artikkelside
preik
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
preike
(
2
II)
Tyding og bruk
tomt snakk, tøv,
prat
(2)
Døme
mykje preik og lite handling
Artikkelside
drøs
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
drǿsa
femininum
;
av
drøse
(
2
II)
Tyding og bruk
samtale
(
1
I)
,
prat
(
1
I
, 1)
Døme
kome i drøs med kollegaen
;
drøset gjekk rundt borda
prat
(
1
I
, 2)
, snakk
;
sladder
Døme
få med seg drøset om dei nye naboane
Artikkelside
folkeprat
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
laust og stundom upåliteleg snakk mellom folk
;
folkesnakk
,
ryktespreiing
Døme
det vart folkeprat av det
;
unngå for mykje folkeprat
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100