Avansert søk

119 treff

Bokmålsordboka 60 oppslagsord

lidderlig, liderlig

adjektiv

Opphav

av tysk liederlich

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lidderlig vits;
  • en lidderlig mann;
  • lidderlig snakk

lettkorn, lettekorn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. korn som er dårlig utviklet;
    korn med liten eller ingen kjerne
  2. i overført betydning: noe eller noen som det er lite kraft i;
    tomt snakk

munnsvær

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør vær (3 , opprinnelig ‘pust som følger med talen’

Betydning og bruk

tomt snakk

mikrofon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -fon (1

Betydning og bruk

apparat som omgjør lydsvingninger til elektriske signaler, brukt til å ta opp eller forsterke lyd
Eksempel
  • snakk rett inn i mikrofonen;
  • skjulte mikrofoner;
  • trådløs mikrofon

Faste uttrykk

  • for åpen mikrofon
    foran en mikrofon som er skrudd på, så det som blir sagt, blir tatt opp eller sendt ut uten at det var intensjonen
    • presidentkandidaten forsnakket seg for åpen mikrofon

singularis, singular

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Betydning og bruk

i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
entall;
forkorting sg. eller sing.;
motsatt pluralis

løs, laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; samme opprinnelse som tysk los

Betydning og bruk

  1. som ikke er bundet eller festet til noe;
    som har løsnet eller kan løses lett
    Eksempel
    • rive seg løs;
    • hunden er løs;
    • en sofa med løse puter;
    • sjuåringen har flere løse tenner;
    • slippe hestene løs;
    • slike folk skulle ikke ha lov til å gå løs
    • brukt som adverb:
      • ha håret løst;
      • latteren sitter løst
  2. som ikke er samlet til et hele;
    i enkelte deler
    Eksempel
    • løse deler;
    • notere på løse lapper
  3. som ikke er strammet eller kompakt, som ikke er fast oppbygd
    Eksempel
    • en løs knute;
    • et løst håndtrykk;
    • en løs deig;
    • løs grus
    • brukt som adverb:
      • et løst vevd stoff;
      • ha kåpen løst over skuldrene;
      • romanen er løst komponert
  4. som ikke er grundig;
    upålitelig
    Eksempel
    • et løst overslag;
    • løst snakk;
    • løse rykter
  5. uten forpliktelser
    Eksempel
    • et løst forhold;
    • være løs og ledig;
    • ha en løsere tilknytning til arbeidslivet
  6. Eksempel
    • løs ild;
    • det gikk på helsa løs

Faste uttrykk

  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • gyve løs på
  • gå løs på
    • angripe
      • de går løs på hverandre
    • begynne med;
      ta fatt på
      • gå løs på nye oppgaver
  • ha en skrue løs
    være litt skrullete
  • i løs vekt
    om vare: som ikke er pakket og veiet på forhånd
    • kjøpe godteri i løs vekt;
    • spesialbutikker selger kaffe i løs vekt
  • i løse lufta
    • fritt ut i lufta
      • hun så alvorlig ut i løse lufta;
      • ting forsvinner i løse lufta
    • uten tilknytning til noe
      • spørsmålene henger i løse lufta
  • løs i fisken
    slapp, veik
  • løs i snippen
    uhøytidlig, løssluppen
    • konserten er uformell og løs i snippen
  • løse forbindelser
    midlertidige seksuelle forbindelser
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå seg løs
    more seg;
    rangle

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opprinnelig fra latin caulis

Betydning og bruk

  1. plante av slekta Brassica i korsblomstfamilien
  2. blad eller hode av kål (1)
    Eksempel
    • servere kål til steken

Faste uttrykk

  • gjøre kål på
    ødelegge, gjøre ende på
  • koke bort i kålen
    forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe

koke bort i kålen

Betydning og bruk

forsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe;
Se: kål

fadese

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk fadaise ‘innholdsløst snakk’

Betydning og bruk

tåpelig handling;
brudd på god oppførsel;
Eksempel
  • begå en fadese;
  • jeg har gjort en stor fadese

kondisjonalis

substantiv hankjønn

Opphav

av latin ‘godtatt på vilkår’; jamfør kondisjon

Betydning og bruk

verbalform som uttrykker at handlingen det er snakk om, bare kan finne sted under visse betingelser

Nynorskordboka 59 oppslagsord

munnsvêr, munnsver

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør vêr (2, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’

Tyding og bruk

tomt snakk

elitistisk

adjektiv

Tyding og bruk

som er prega av elitisme
Døme
  • prega av elitistisk snakk frå forståsegpåarar

tale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tala f

Tyding og bruk

  1. det å tale (2, 1), det å seie noko;
    Døme
    • skrift og tale
  2. evne til å tale (2, 1) eller bruke røysta, språket;
    Døme
    • ha dårleg tale
  3. etter fransk parole: bruk av språket hos den einskilde, til skilnad frå språk (1)
  4. talespråk, (nasjonal)språk
    Døme
    • daglegtale;
    • uttale;
    • ein film med norsk tale
  5. det ein seier
    Døme
    • klar, tydeleg tale
  6. det ein seier om eit emne ved eit særleg høve;
    Døme
    • festtale;
    • takketale;
    • halde tale

Faste uttrykk

  • ikkje kome på tale
    vere uaktuelt
    • det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
  • vere på tale
    bli drøfta, nemnd, gjord framlegg om; vere aktuell
  • vere tale om
    bli drøfta, gjelde

labbelensk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av labbelensk (2

Tyding og bruk

uskjøneleg snakk;
Døme
  • snakke labbelensk

koke bort i kålen

Tyding og bruk

kome bort i snakk, ikkje bli til noko;
Sjå: kål

kål

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kál; opphavleg frå gresk kaulos

Tyding og bruk

  1. plante av slekta Brassica i krossblomfamilien
  2. blad eller hovud av kål (1)
    Døme
    • servere kål til steika

Faste uttrykk

  • gjere kål på
    øydeleggje, gjere ende på
  • koke bort i kålen
    kome bort i snakk, ikkje bli til noko

prat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. uformell samtale;
    drøs, svall, passiar
    Døme
    • kome i prat med;
    • slå av ein prat med;
    • vi må ta oss ein prat
  2. laust snakk;
    tøv, vas, vrøvl, sludder
    Døme
    • det er berre prat;
    • prat på bygda

preik

substantiv inkjekjønn

Opphav

av preike (2

Tyding og bruk

tomt snakk, tøv, prat (2)
Døme
  • mykje preik og lite handling

drøs

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt drǿsa femininum; av drøse (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kome i drøs med kollegaen;
    • drøset gjekk rundt borda
  2. prat (1, 2), snakk;
    sladder
    Døme
    • få med seg drøset om dei nye naboane

folkeprat

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

laust og stundom upåliteleg snakk mellom folk;
Døme
  • det vart folkeprat av det;
  • unngå for mykje folkeprat