Bokmålsordboka
kål
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kål | kålen | kåler | kålene |
Opphav
norrønt kál; opprinnelig fra latin caulisBetydning og bruk
- plante av slekta Brassica i korsblomstfamilien
- blad eller hode av kål (1)
Eksempel
- servere kål til steken
Faste uttrykk
- gjøre kål påødelegge, gjøre ende på
- koke bort i kålenforsvinne i snakk og talemåter, ikke bli til noe