Bokmålsordboka
singularis, singular
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en singular | singularen | singularer | singularene |
| en singularis | singularisen | singulariser | singularisene |
Opphav
latinBetydning og bruk
i grammatikk: form av et ord eller en frase som viser at det er snakk om én;
entall;
forkorting sg. eller sing.;
motsatt pluralis