Bokmålsordboka
munnsvær
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et munnsvær | munnsværet | munnsvær | munnsværamunnsværene |
Opphav
jamfør vær (3 , opprinnelig ‘pust som følger med talen’Betydning og bruk
tomt snakk