Nynorskordboka
vêr 2, ver 2
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit ver | veret | ver | vera |
eit vêr | vêret | vêr | vêra |
Opphav
norrønt veðrTyding og bruk
- (høgare) luft(lag)
Døme
- stige til vêrs;
- hendene i vêret!
- sterk vind (og nedbør)
Døme
- vêret stod på frå havet;
- sigle mot vêret
Døme
- hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
- be om godt vêrfreiste å oppnå godvilje;
be om nåde - bort i/borti vêretutan noko meining eller samanheng
- ho svarte bort i vêret;
- meldinga var heilt borti vêret
- få vêret avfå greie på noko (løynleg)
- gå i vêretstige sterkt
- prisane gjekk i vêret
- i hardt vêri vanskar på grunn av press, åtak eller liknande
- oppdrettsnæringa er i hardt vêr;
- ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
- i hytt og vêrutan ein plan eller eit bestemt føremål;
på måfå- han svarte i hytt og vêr
- liggje på vêretliggje mest stille mot vinden
- båten låg på vêret
- skyte i vêret
- rage høgt
- fjelltoppen skaut i vêret framfor oss
- vekse fort
- jenta har skote i vêret;
- prisane skyt i vêret
- snakke om vêr og vindsnakke om laust og fast