Nynorskordboka
munnsvêr, munnsver
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit munnsver | munnsveret | munnsver | munnsvera |
| eit munnsvêr | munnsvêret | munnsvêr | munnsvêra |
Opphav
jamfør vêr (2, opphavleg ‘pust som følgjer med tala’Tyding og bruk
tomt snakk