Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
85 treff

Bokmålsordboka 38 oppslagsord

etymologi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, virkelig’ og -logi

Betydning og bruk

  1. gren av spåkvitenskapen som studerer opprinnelsen til, utviklingen av og slektskapet mellom ord
  2. forklaring av opprinnelsen til et ord
    Eksempel
    • finne etymologien til et ord;
    • ordets etymologi er usikker
Artikkelside

etymolog

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk etymos ‘sann, virkelig’ og -log

Betydning og bruk

språkforsker med etymologi (1) som spesialfelt
Artikkelside

sant å si

Betydning og bruk

oppriktig talt;
Se: sann
Artikkelside

heisatur

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk hei, heis(s)a interjeksjon og trolig av fransk çà ‘her, hit’, av hei (2; av eldre heisa ‘hei sann’

Betydning og bruk

tur der en slår seg løs, fester og rangler
Eksempel
  • gutter på heisatur for stjålne penger
Artikkelside

hei sann

interjeksjon

Betydning og bruk

brukt som følelsesutbrudd, særlig ved lystighet, overraskelse, fart eller lignende;
jamfør hei (2, 2)
Eksempel
  • hei sann, nå gikk det visst litt for fort
Artikkelside

dyrevenn

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er glad i dyr (1, 1)
Eksempel
  • han er en sann dyrevenn
Artikkelside

virkelig

adjektiv

Opphav

av virke (2

Betydning og bruk

  1. som eksisterer, fins
    Eksempel
    • den virkelige verden;
    • en virkelig hendelse;
    • finne den virkelige sammenhengen;
    • noe som virkelig har hendt
  2. Eksempel
    • en virkelig venn;
    • være en virkelig begavelse
  3. som adverb, brukt forsterkende: sannelig, faktisk
    Eksempel
    • det var virkelig hyggelig å se deg;
    • mente han virkelig det?
    • vil du virkelig gå med på det?
Artikkelside

veritabel

adjektiv

Opphav

fra fransk av verité ‘sannhet’; opphavlig av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ryke sammen i et veritabelt slagsmål
Artikkelside

verisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk; av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

kunstretning (særlig i diktning og opera) som legger vinn på virkelighetstro skildring;
jamfør naturalisme
Artikkelside

verifisere

verb

Opphav

fra middelalderlatin; av latin verus ‘sann’ og facere ‘gjøre’

Betydning og bruk

  1. attestere riktigheten av, bekrefte
    Eksempel
    • verifisere en avskrift
  2. undersøke og fastslå riktigheten av
    Eksempel
    • verifisere en hypotese, teori
Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

rett 3

adjektiv

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. ikkje bogen, bein, rak;
    Døme
    • ei rett linje;
    • rett til vêrs;
    • rett i ryggen
  2. i samsvar med røyndomen, sann;
    høveleg, passande;
    Døme
    • finne det rette svaret;
    • rekneskapen var rett;
    • skrive rett;
    • løyse oppgåva rett;
    • hugse rett;
    • alt gjekk rett for seg;
    • finne det rette ordet;
    • vere på rett veg;
    • i rett tid;
    • den rette sida av duken – den finaste sida;
    • sjå kva som er rangt og rett;
    • vere av rette slaget;
    • dei rette foreldra mine – dei eigenlege foreldra; mots adoptivforelder
  3. Døme
    • det er rett og rimeleg;
    • stri for det rette
  4. med sine fulle fem
    Døme
    • han er ikkje rett i hovudet
  5. Døme
    • rett no eller rettno – sjå rettno;
    • rett nok eller rettnok – sjå rettnok;
    • rett utanfor;
    • rett ofte

Faste uttrykk

  • rett lenge
    svært eller nokså lenge
  • rett og slett
    beintfram
  • rett som det var
    med eitt, brått
  • rett vinkel
    vinkel på 90°
Artikkelside

sant å seie

Tyding og bruk

ærleg talt;
Sjå: sann
Artikkelside

ganske enkelt

Tyding og bruk

rett og slett;
beintfram;
Sjå: enkel
Døme
  • denne historia er ganske enkelt ikkje sann
Artikkelside

hei sann

interjeksjon

Tyding og bruk

brukt som kjensleutbrot, særleg ved glede, overrasking, fart eller liknande;
jamfør hei (4, 2)
Døme
  • hei sann, no gjekk det visst litt for fort
Artikkelside

heisatur

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk hei, heis(s)a interjeksjon og truleg av fransk çà ‘her, hit’, av hei (4; av eldre heisa ‘hei sann’

Tyding og bruk

tur der ein slår seg laus, festar og ranglar
Døme
  • dei hadde vore på ein heisatur til København
Artikkelside

dyreven, dyrevenn

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er glad i dyr (1, 1)
Døme
  • han er ein sann dyreven
Artikkelside

sannsynleg

adjektiv

Opphav

etter tysk; av sann (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ei sannsynleg forklaring
  2. Døme
    • ei sannsynleg løysing
Artikkelside

fryd

substantiv hankjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt frygð ‘prakt’

Tyding og bruk

glede, frygd
Døme
  • alt er berre fryd og glede;
  • det er ein fryd å sjå;
  • dei hylte i skrekkblanda fryd;
  • det skal vere meg ein sann fryd å skrive dette

Faste uttrykk

  • ein fryd for auga
    vakkert å sjå på
    • her var det rydda og stelt så det var ein fryd for auga
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0
Døme
  • ‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tek i bruk logiske operatorar
Artikkelside

æve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ævi

Tyding og bruk

  1. (særs) lang tid
    Døme
    • det vart ikkje noka lang æve – det varte ikkje lenge;
    • det er ei heil æve sidan
  2. i ordtak:
    Døme
    • det veit ingen si æve før ho er all
  4. endelaus tid, tid utan byrjing og slutt
    • i bibelmål:
      • ein sann Gud frå æve og til æve

Faste uttrykk

  • i all æve
    for alltid
Artikkelside
Side 2 av 5