Artikkelside

Bokmålsordboka

dyr 1

substantiv intetkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
et dyr	dyret	dyr	dyradyrene

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Betydning og bruk

levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker);
til forskjell fra plante (1, 1)
Eksempel
- mennesker og dyr;
- mange barn har lyst på et dyr;
- stelle dyra på gården;
- jaktkvoten var på 20 dyr
- - krypdyr
  - ledd-dyr
  - pattedyr
  - rovdyr
  - skalldyr
  - villdyr
  - virveldyr
dyrisk (2) drift (3)
Eksempel
- gi etter for dyret i seg
brukt nedsettende: dyrisk menneske
Eksempel
- ditt stygge dyr!
skapning
Eksempel
- naboene våre er noen underlige dyr