Bokmålsordboka
villdyr
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et villdyr | villdyret | villdyr | villdyravilldyrene |
Betydning og bruk
- dyr som lever i fri naturtilstand, særlig rovdyr
- brutal, farlig person
Eksempel
- han er et villdyr i fylla;
- te seg som et villdyr;
- kjenne villdyret i seg