Nynorskordboka
rettkomen, rettkommen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rettkomen | rettkome | rettkomne | rettkomne |
| rettkommen | rettkomme | ||
Tyding og bruk
- som ein har fått på rett eller lovleg måte
Døme
- rettkomen eigedom
- som har rett til noko;rettvis, fortent
Døme
- rettkomen kritikk