Nynorskordboka
rettvis
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rettvis | rettvist | rettvise | rettvise |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| rettvisare | rettvisast | rettvisaste |
Opphav
norrønt réttvíss; av vis (2 eigenleg ‘klok, vis til å skjøne kva som er rett’Tyding og bruk
Døme
- ein rettvis dom;
- eit rettvist menneske