Nynorskordboka
rettferdig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rettferdig | rettferdig | rettferdige | rettferdige |
Opphav
norrønt réttferðugr; etter lågtysk ‘som fyller rettskrava’Tyding og bruk
- i samsvar med lov eller moral;som held strengt på det som er rett;rettvis
Døme
- ei rettferdig avgjerd;
- ein rettferdig dommar;
- rettferdig konkurranse
- som blir sett på som korrekt eller fortent;rettkomen, rimeleg
Døme
- rettferdig fordeling av goda;
- rettferdig harme
- i religiøst mål: som oppfyller Guds bodord;
Døme
- det finst ikkje éin som er rettferdig