Bokmålsordboka
heisatur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en heisatur | heisaturen | heisaturer | heisaturene |
Opphav
av lavtysk hei, heis(s)a interjeksjon og trolig av fransk çà ‘her, hit’, av hei (2; av eldre heisa ‘hei sann’Betydning og bruk
tur der en slår seg løs, fester og rangler
Eksempel
- gutter på heisatur for stjålne penger