Artikkelside

Bokmålsordboka

veritabel

adjektiv
Bøyingstabell for dette adjektivet
entallflertall
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt form
veritabelveritabeltveritableveritable

Opphav

fra fransk av verité ‘sannhet’; opphavlig av latin verus ‘sann’

Betydning og bruk

Eksempel
  • ryke sammen i et veritabelt slagsmål