Avansert søk

53 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

ekstraomgang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i idrett: omgang (1, 1) som spilles etter ordinær spilletid når det står uavgjort og det er nødvendig å kåre en vinner
    Eksempel
    • hjemmelaget vant etter ekstraomganger
  2. i overført betydning: ny runde for å få avgjort noe
    Eksempel
    • de forventer ekstraomgang om veivalgene

fait accompli

substantiv intetkjønn

Uttale

fetakåmpliˊ

Opphav

av fransk fait ‘faktum’ og accomplir ‘fullbyrde’

Betydning og bruk

avgjort sak;
Eksempel
  • stå overfor et fait accompli

i og med

preposisjon

Betydning og bruk

som nødvendig følge av
Eksempel
  • saken er avgjort i og med stortingsvedtaket

endelig

adjektiv

Opphav

norrønt endaligr; jamfør lavtysk endelik

Betydning og bruk

  1. som har en ende;
    avgrenset
    Eksempel
    • endelige størrelser
  2. gjeldende til slutt;
    Eksempel
    • en endelig avgjørelse;
    • et endelig avslag;
    • en endelig dom;
    • det endelige resultatet;
    • det endelige beviset
    • brukt som adverb:
      • saken er endelig avgjort
  3. brukt som adverb: til slutt, omsider
    Eksempel
    • endelig kom de;
    • endelig fikk jeg gjort det
  4. brukt som adverb: svært gjerne, plent;
    Eksempel
    • hvis du endelig vil, så;
    • gjør endelig ikke det!

skjebne

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skepna; beslektet med skape

Betydning og bruk

  1. tilskikkelse, lagnad (som etter folketroen er forutbestemt av en høyere makt)
    Eksempel
    • finne seg i sin skjebne;
    • ingen kan flykte fra sin skjebne;
    • få en ublid skjebne;
    • en skjebnens tilskikkelse
  2. Eksempel
    • hennes videre skjebne er ukjent
  3. endelig utfall, utgang
    Eksempel
    • din skjebne er avgjort
  4. noe som er eller blir avgjørende for ens liv
    Eksempel
    • holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
    • den mannen ble hennes skjebne;
    • krigen ble hans skjebne
  5. den makt som (etter folketroen) forutbestemmer alt som skjer
    Eksempel
    • skjebnen ville det annerledes;
    • takk skjebneofte sagt ironisk

Faste uttrykk

  • utfordre skjebnen
    gjøre noe vågalt, halsbrekkende

fastslått

adjektiv

Betydning og bruk

vedtatt, avgjort
Eksempel
  • et fastslått faktum

fastsatt

adjektiv

Opphav

av fastsette

Betydning og bruk

bestemt, avgjort
Eksempel
  • møte til fastsatt tid

ubestemt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort, avtalt
    Eksempel
    • utsette noe på ubestemt tid
  2. Eksempel
    • en ubestemt indre uro
  3. Eksempel
    • svare ubestemt
  4. i språkvitenskap: som ikke angir et avgrenset, fastslått eller kjent betydningsinnhold
    Eksempel
    • ‘en’, ‘ei’, ‘et’ er ubestemte artikler;
    • ‘noen’ er ubestemt pronomen;
    • ‘gutt’ er substantiv i ubestemt form

uavklart

adjektiv

Betydning og bruk

ikke avklart, ikke avgjort
Eksempel
  • spørsmålet er uavklart

uavgjort

adjektiv

Betydning og bruk

  1. ikke avgjort
    Eksempel
    • et uavgjort spørsmål
  2. i idrett: som ender med samme resultat for de konkurrerende partene
    Eksempel
    • en uavgjort kamp;
    • spille uavgjort 2–2

Nynorskordboka 19 oppslagsord

topp-plan, topplan

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • alt er avgjort på topp-planet;
  • eit møte på topp-planet;
  • idrett, kunst på topp-planet

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en)nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stodheldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopputan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stodoveralt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi sideho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står opeer ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (4
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi maktdet er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til degno er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi derkjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på hanhan snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellenvelje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten stårknekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell medresultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen ennoho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgonheld seg ikkje søt;
      • stå til eksamengreie eksamen;
      • ha mykje å stå iha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge påvarte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte (1
      • stå ein etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ordstige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede, i det ein har
  • stå att
    vere igjen, til overs
    • det stod litt att på ei flaskevar att
  • stå det over
    klare seg, overleve
  • stå fast
    • avtala står fastgjeld utan endring
  • stå for
    meine, representere;
    ha ansvaret for (noko);
    verka, opplevast
    • stå klart for ein;
    • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
  • stå heilt aleine
    vere heilt utan støtte
  • stå høgt i kurs
    òg: bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med kvarandre
    vere kjærastpar
  • stå imot
    setje seg imot (nokon)
  • stå i
    halde på med
    • stå midt i juleførebuingane
  • stå nær
    vere nær knytt til (nokon)
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå på
    henge i, køyre hardt på
  • stå seg godt med
    vere på god fot med (nokon)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av, vinne på (noko)
  • stå til
    høve attåt, passe
    • fargane står ikkje til kvarandre;
    • eksamenssvaret stod til laud
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • ståande hær
    kampklar, vernebudd

skjøn, skjønn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skyn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • etter mitt skjøn er dette bra greier;
    • ha skjønforstå
  2. det å prøve eit omstridd forhold i rettslege former
  3. rettsforretning der ein tek opp og avgjer eit skjøn (2)
    Døme
    • halde offentleg skjøn;
    • få noko avgjort ved skjøn
  4. kollektivt: medlemer av ein domstol eller ei nemnd som avgjer eit skjøn (3)

sandpåstrøar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person, institusjon som berre passivt godkjenner det andre har kome fram til eller avgjort; sjå sand (1)

samanlikning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å samanlikne;
Døme
  • finne ut noko gjennom ei samanlikning;
  • ikkje tole samanlikning med;
  • utan vidare samanlikning;
  • det er utan samanlikning største sigerenabsolutt, avgjort største sigeren

Faste uttrykk

  • i samanlikning med
    jamført med

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv tilsjå med velvilje på, gå inn for;
    • eit positivt svarsamtykkjande, imøtekomande
  2. Døme
    • positiv kunnskap
    • òg som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt galeavgjort, sant å seie
  3. større enn null, på pluss-sida
    Døme
    • positive tal;
    • ha positiv handelsbalanseha eksportoverskot
  4. om elektrisk pol: som straumen går ut frå

Faste uttrykk

  • positiv kritikk
    byggjande

basta

interjeksjon

Opphav

frå italiensk , presens av bastare ‘vere nok’

Tyding og bruk

  1. brukt for å uttrykkje at noko er avgjort
    Døme
    • slik skriv vi nynorsk, basta!

Faste uttrykk

  • basta bom
    brukt for å understreke ei ytring
    • ho burde hatt denne jobben. Basta bom!
  • dermed basta!
    brukt for å avslutte ei meiningsytring
    • eg har sagt nei, dermed basta!

avgjerd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å avgjere eller bli avgjort;
    Døme
    • ta avgjerd om noko;
    • sende saka til styret til avgjerd
  2. rett eller fullmakt til å avgjere noko
    Døme
    • avgjerda må liggje hos folket

auksjonshamar, auksjonshammar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

hamar som auksjonarius slår med for å vise at eit sal er avgjort