Artikkelside

Bokmålsordboka

kjensgjerning

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
kjønnentallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
hankjønnen kjensgjerningkjensgjerningenkjensgjerningerkjensgjerningene
hunkjønnei/en kjensgjerningkjensgjerninga

Opphav

av kjenne (2

Betydning og bruk

noe som det er sikre bevis for;
faktum, realitet
Eksempel
  • slå fast noen enkle kjensgjerninger