Avansert søk

1003 treff

Bokmålsordboka 521 oppslagsord

rang 1

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk ‘rekke, plass’

Betydning og bruk

  1. plassering som en person har i et fast (sosialt) hierarki;
    militær grad
    Eksempel
    • en offiser med majors rang;
    • gjestene ble plassert etter rang
  2. plassering som noe har (i forhold til noe annet av same art) ut fra kvalitet, verdi eller lignende;
    status, verdi
    Eksempel
    • ha rang blant de fremste

Faste uttrykk

  • av rang
    blant de aller beste i sitt slag
    • en folketaler av rang;
    • en opplevelse av rang
  • gjøre noen rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med noen;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjøre henne rangen stridig
  • ha rangen
    ha fortrinnsrett
    • bussene har rangen

vike 1

verb

Opphav

norrønt vík(j)a

Betydning og bruk

  1. trekke seg (langsomt) tilbake;
    gå til side
    Eksempel
    • kjøretøy skal vike for trafikk fra høyre;
    • natta må vike for dagen;
    • hun viker ikke tilbake for å bruke makt;
    • vike av fra kursen;
    • vike unna, til side(n)
  2. Eksempel
    • vike formannsplassen;
    • vike prioritetavstå

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt
  • på vikende front
    på defensiven, i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende
    • epidemien er på vikende front

ikke fire/vike en tomme

Betydning og bruk

stå fast på standpunktet sitt;

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt

ingen blir profet i sitt eget land

Betydning og bruk

det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets;
Se: profet

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynner, sannsiger’

Betydning og bruk

  1. person som står fram som sendebud for en guddommelig makt
  2. talsperson for nye ideer
    Eksempel
    • være profet for en ny livsstil
  3. person som forutsier framtiden;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeder andre bevisst
  • ingen blir profet i sitt eget land
    det er vanskelig å få anerkjennelse på sitt hjemsted eller i sin egen krets

privatlivets fred

Betydning og bruk

det å ha privatlivet sitt i fred for andre;
Eksempel
  • verne om privatlivets fred

primitiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘først i sitt slag’

Betydning og bruk

  1. som hører til et tidlig utviklingstrinn;
    opprinnelig, uutviklet
    Eksempel
    • primitive dyrearter;
    • primitivt jordbruk
  2. enkel, ukomplisert;
    uten bekvemmeligheter
    Eksempel
    • primitive metoder;
    • primitive hytter uten strøm og innlagt vann
    • brukt som adverb:
      • leve primitivt
  3. forenklet, unyansert;
    gammeldags
    Eksempel
    • en primitiv debatt;
    • ha et primitivt kvinnesyn

privatliv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

liv en fører utenom yrkesgjøremål og annen offentlig virksomhet;
tid en har for seg selv
Eksempel
  • ha sitt privatliv for seg selv;
  • paret uttaler seg aldri om privatlivet sitt

Faste uttrykk

  • privatlivets fred
    det å ha privatlivet sitt i fred for andre
    • verne om privatlivets fred

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘ny(ere)', av latin modo ‘nylig’, av modus, påvirket av mote; jamfør modus

Betydning og bruk

  1. som tilhører den nyeste tiden;
    som gjelder nåtiden
    Eksempel
    • i moderne tid;
    • moderne mennesker;
    • moderne historie
  2. som tilhører det nyeste på sitt område;
    som er på moten;
    Eksempel
    • moderne kunst;
    • en moderne skjorte;
    • legge om til moderne drift;
    • det er moderne med høye hæler i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levende språk
  • tidlig moderne tid
    historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
    nyere tid (1)

Nynorskordboka 482 oppslagsord

ikkje fire/vike ein tomme

Tyding og bruk

stå fast på standpunktet sitt;
Sjå: fire, vike

fire 2

fira

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’

Tyding og bruk

  1. slakke, sleppe etter;
    heise ned, la sige, senke
    Døme
    • fire seglet;
    • fire ned kista;
    • fire seg ned i tau
  2. gje etter, føye seg;
    slå av
    Døme
    • fire på krava

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt

privatliv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

liv ein person har utanom faste yrkesgjeremål og anna offentleg verksemd;
tid ein har for seg sjølv
Døme
  • ha privatlivet for seg sjølv;
  • ha problem i privatlivet

Faste uttrykk

  • privatlivets fred
    det å ha privatlivet sitt i fred for andre
    • krenking av privatlivets fred

privatlivets fred

Tyding og bruk

det å ha privatlivet sitt i fred for andre;
Sjå: privatliv
Døme
  • krenking av privatlivets fred

profet

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt prófeti, prófeta; av gresk prophetes ‘forkynnar, sannseiar’

Tyding og bruk

  1. person som står fram som sendebod for ein guddomleg makt
  2. talsperson for nye idear
    Døme
    • vere profet for ein ny livsstil
  3. person som kan spå om komande ting;

Faste uttrykk

  • falsk profet
    person som villeier andre medvite
  • ingen blir profet i sitt eige land
    det er vanskeleg å få heider på heimstaden eller i sin eigen krins

primitiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘først i sitt slag’

Tyding og bruk

  1. som høyrer til eit tidlegare eller opphavleg steg i utviklinga
    Døme
    • primitive dyreslag;
    • primitivt jordbruk
  2. enkel, ukomplisert;
    utan moderne hjelpemiddel
    Døme
    • primitive metodar;
    • ha ein primitiv utedo på hytta
    • brukt som adverb:
      • leve primitivt
  3. forenkla, unyansert;
    gammaldags
    Døme
    • ein primitiv debatt;
    • ha eit primitivt kvinnesyn

øydeleggje, øydelegge

øydeleggja, øydelegga

verb

Opphav

dansk ødelægge, bokmål ødelegge; jamfør norrønt leggja í eyði

Tyding og bruk

  1. gjere til inkjes, gjere ende på, utslette;
    Døme
    • bombinga hadde øydelagt byen heilt
    • ofte i presens partisipp:
      • ein øydeleggjande krig
    • ramponere;
      ska, skamfare
      • øydeleggje egga på kniven;
      • han øydela seg i skogen
  2. påføre sjeleleg skade;
    Døme
    • han kom til å øydeleggje guten med den oppsedinga si
    • òg: ruinere (økonomisk)
    • gjere ende på, spolere (noko verdifullt)
      • øydeleggje venskapen mellom dei;
      • øydeleggje livet sitt med vitlaus framferd;
      • øydeleggje sitt gode namn og rykte
  3. bruke opp, øyde (3, 3);
    sløse bort
    Døme
    • sonen øydela fort det faren hadde spart i hop

Faste uttrykk

  • øydeleggje seg
    arme seg ut

berr

adjektiv

Opphav

norrønt berr

Tyding og bruk

  1. ikkje (over)dekt, udekt;
    Døme
    • vere berr på halsen;
    • blomstre på berr kvist
  2. Døme
    • sanninga ligg ikkje alltid berr for auga
    • brukt som adverb: klart, tydeleg
      • det skein så bert for henne korleis det var
  3. Døme
    • drikke dropane berre;
    • seie berre sanninga
    • brukt som adverb:
      • vere bert aleine
  4. brukt forsterkande: jamfør berre (4
    Døme
    • det var som berre fanden;
    • sterk som berre det

Faste uttrykk

  • berr mark
    mark utan snødekke;
    berrmark
  • for sitt berre liv
    om det så galdt livet
  • på berr bakke
    utan noko å hjelpe, livberge seg med
  • under berr himmel
    utan tak over hovudet

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

moderne

adjektiv

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘ny(are)', av latin modo ‘nyleg’, av modus, påverka av mote; jamfør modus

Tyding og bruk

  1. som høyrer til den nyaste tida;
    som gjeld notida
    Døme
    • i moderne tid;
    • moderne menneske;
    • dei studerer moderne historie
  2. som høyrer til det nyaste på sitt område;
    som er på moten;
    Døme
    • moderne kunst;
    • ei moderne bukse;
    • moderne fabrikkdrift;
    • det er moderne med høge hælar i år

Faste uttrykk

  • moderne språk
    levande språk
  • tidleg moderne tid
    historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
    nyare tid (1)