Bokmålsordboka
senke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å senke | senker | senka | har senka | senk! |
| senket | har senket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| senka + substantiv | senka + substantiv | den/det senka + substantiv | senka + substantiv | senkende |
| senket + substantiv | senket + substantiv | den/det senkede + substantiv | senkede + substantiv | |
| den/det senkete + substantiv | senkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt søkkvaBetydning og bruk
- få til å synke;jamfør søkke (3
Eksempel
- senke en båt
- fire ned
Eksempel
- de senket kisten i graven
- bøye (3, 1) eller rette nedover
Eksempel
- han senket hodet i respekt;
- kommentaren fikk henne til å senke blikket
- sette ned;gjøre lavere
Eksempel
- butikken senker prisene;
- de måtte senke kravene til eksamen;
- han senket stemmen da de kom inn i kirken
Faste uttrykk
- senke seg
- bevege seg nedover
- brystkassen hevet og senket seg med pusten
- bre seg utover
- mørket senket seg;
- stillheten senket seg over byen
- senke skuldreneslappe av
- da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene