Bokmålsordboka
søkke 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å søkke | søkker | søkkte | har søkkt | søkk! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| søkkt + substantiv | søkkt + substantiv | den/det søkkte + substantiv | søkkte + substantiv | søkkende |
Opphav
norrønt søkkva, søkkjaBetydning og bruk
få til å synke, senke
Eksempel
- søkke noe på dypet;
- bli søkkt ned med steiner