Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
106 treff

Bokmålsordboka 71 oppslagsord

musikalsk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk, fra latin musicalis; jamfør musikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller omfatter musikk
    Eksempel
    • musikalsk underholdning;
    • musikalsk barnehage
  2. velklingende, melodisk (2)
    Eksempel
    • et musikalsk språk
  3. som har anlegg, sans eller øre for musikk;
    motsatt umusikalsk
    Eksempel
    • være musikalsk
Artikkelside

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

myntenhet brukt i Danmark verdt 1/100 krone;
tidligere brukt i Norge og Sverige
Eksempel
  • en toøre, en femøre, mange tiører, to femtiører
Artikkelside

kostøre

substantiv intetkjønn

Opphav

av kost (3 og øre (2

Betydning og bruk

tillatt pengeforbruk til mat per person per døgn
Artikkelside

løsøre, lausøre

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør øre (2

Betydning og bruk

rørlig gods, ting som kan flyttes
Eksempel
  • mobiltelefoner, lommebøker og annet løsøre er stjålet
Artikkelside

krone 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt krúna, gjennom lavtysk og latin corona ‘krans, ring’; fra gresk opprinnelig ‘noe krummet’

Betydning og bruk

  1. ring- eller hjelmformet hodepryd som brukes som symbol på makt eller verdighet
    Eksempel
    • dronningen hadde krone på hodet;
    • bruden var pyntet med søljer og krone
  2. Eksempel
    • gjøre krav på krona;
    • krona eide mye jord i middelalderen
  3. topp(del), øverste punkt
    Eksempel
    • krona på en tann
  4. gevir på hjortedyr
    Eksempel
    • en hjort med diger krone
  5. Eksempel
    • være skallet øverst i krona
  6. indre krans av blader på blomsterdekke
    Eksempel
    • blomsten har krone med blå blad
  7. grener øverst på tre med lang, naken stamme
    Eksempel
    • konglene hang øverst i krona på treet
  8. del mellom hov og kode (1 hos hest
  9. myntenhet i Skandinavia og på Island;
    forkortet kr
    Eksempel
    • 1 krone = 100 øre;
    • betale med norske kroner;
    • buksa kostet 700 kr;
    • regne om til kroner og øre
  11. myntside med bilde av en krone (1, 1)

Faste uttrykk

  • kaste mynt og krone
    avgjøre en sak ved å kaste et pengestykke og se hvilken side som blir liggende opp
  • krona på verket
    det som fullender et arbeid eller gjøremål
    • han satte krona på verket ved å gå helt til topps
Artikkelside

karakal

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tyrkisk kara kulak ‘svart øre’

Betydning og bruk

rovdyr av gaupeslekta som lever i steppe- og ørkenområder i Afrika og Asia;
Caracal caracal
Artikkelside

infralyd

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lyd med så lave frekvenser at de ikke kan oppfattes av det menneskelige øre
Artikkelside

gå inn det ene øret og ut av det andre

Betydning og bruk

blir glemt like fort som en hører det;
Se: øre
Artikkelside

ikke ta fem cent for

Betydning og bruk

ikke unnse, skamme seg, vike tilbake for;
Se: cent
Eksempel
  • hun tar ikke fem cent for å fornærme noen
Artikkelside

sfærenes musikk

Betydning og bruk

toner som en (etter Pytagoras) mente planetene kunne frambringe ved sin bevegelse, og som det menneskelige øre ikke kunne oppfatte fordi lyden alltid var der;
Se: sfære
Artikkelside

Nynorskordboka 35 oppslagsord

øre 1

substantiv hankjønn

Opphav

sjå øre (2

Tyding og bruk

i samansetningar: mynt, pengestykke av ein viss påstempla verdi
Døme
  • toøre;
  • femøre
Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

øyre 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som øre (2

Tyding og bruk

særleg i samansetningar:
Døme
  • lausøyre;
  • skattøyre
Artikkelside

ørske 2

ørska

verb

Tyding og bruk

  3. tale i ørska, øre (3, 3), fantasere
    Døme
    • nei, no ørskar du, – det der trur eg ikkje!
    • ho låg og ørska heile natta i høg feber
Artikkelside

ørske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǿrska ‘vitløyse, villskap’

Tyding og bruk

  1. kjensle av å øre (3, 1) eller svimre
  2. sterkt forvirra eller medvitslaus sinnstilstand;
    Døme
    • gå i ørska;
    • svare i ørska – svare meiningslaust

Faste uttrykk

  • i ørska
    òg: (tale, snakke) utan meining, i hytt og vêr
Artikkelside

øring

substantiv hankjønn

Opphav

av øre (2

Tyding og bruk

i samansetningar: øre (1
Døme
  • femøring;
  • tiøring
Artikkelside

øren

adjektiv

Opphav

jamfør ør

Tyding og bruk

  1. som har lett for å øre (3, 1), svimmel;
  2. Døme
    • tiuren er reint øren i paringstida
Artikkelside

øre 3

øra

verb

Opphav

norrønt ǿra ‘gjere ør, galen’; av ør

Tyding og bruk

  1. bli ør og tumlen;
    Døme
    • øre i hovudet;
    • mange ører når dei kjem til vêrs
  2. gå som i søvne;
  3. tale i ørska;
Artikkelside

ørast

verb

Opphav

norrønt ǿrast; av øre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ørast i hovudet
Artikkelside

toøre

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør øre (1

Tyding og bruk

Artikkelside
Side 2 av 8