Avansert søk

69 treff

Bokmålsordboka 31 oppslagsord

hogg 1

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som hogg (2 , opprinnelig ‘område der det er hogd skog’

Faste uttrykk

  • like bort i/borti hogget
    like i nærheten
    • rett bort i hogget der går du til venstre;
    • de bor like borti hogget her

hogg 2, hugg

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Betydning og bruk

  1. det å hogge en enkelt gang
    Eksempel
    • et hogg med sverdet;
    • kløyve kubben med ett hogg;
    • ormen lå klar til hogg
  2. hakk eller sår etter hogg (2, 1)
    Eksempel
    • hogget sluttet å blø
  3. Eksempel
    • hogg;
    • gi en hogg

Faste uttrykk

  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • uten plan;
      tilfeldig
      • det gikk på hogg og belegg
  • stå laglig til for hogg
    stå beleilig til for angrep eller kritikk
  • være på hogget
    være konsentrert og energisk;
    være på offensiven

hogge, hugge

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Betydning og bruk

  1. svinge eller slå et skarpt redskap mot eller inn i noe eller noen
    Eksempel
    • løfte øksa og hogge til;
    • motstanderne ble hogd ned;
    • hogge ved;
    • hogge hull på isen;
    • hogge til et emne;
    • bokstavene var hogd inn i fjellet;
    • båten var hogd ut av en trestamme;
    • hogge seg i foten;
    • hogge seg vei gjennom krattet;
    • hogge ned for fote
  2. Eksempel
    • hogge tennene i kjøttet;
    • ormen hogg i støvelen min;
    • hogge kloa i noe;
    • hun hogg tak i ham
  3. Eksempel
    • skipet hogg i den grove sjøen;
    • båten lå og hogg mot bryggekanten

Faste uttrykk

  • hogge i
    snakke hardt og brått
    • han hogde i så vi hoppet i stolene
  • hogge opp
    ta fra hverandre (skip, biler) for å bruke materialet på annen måte
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut et skogsfelt

på hogg og belegg

Betydning og bruk

Se: hogg
  1. så vidt
  2. uten plan;
    tilfeldig
    Eksempel
    • det gikk på hogg og belegg

like bort i/borti hogget

Betydning og bruk

like i nærheten;
Se: hogg
Eksempel
  • rett bort i hogget der går du til venstre;
  • de bor like borti hogget her

sporenstreks

adverb

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘i full galopp’, av eldre tysk Spornstreich ‘hogg med sporene’

Betydning og bruk

Eksempel
  • vi dro sporenstreks hit

veksle

verb

Opphav

fra tysk, jamfør norrønt víxla ‘bytte’; se veksel

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • veksle en tier i to femmere;
    • veksle (inn) pundene i norske penger
  2. skifte (2, 4), utveksle
    Eksempel
    • veksle noen ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg, slag
  3. Eksempel
    • det vekslet mellom sol og regn;
    • smil vekslet med tårer;
    • de vekslet om å styre båten
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • vekslende temperatur;
      • med vekslende hell
    • i stafett:
      • veksle liktsamtidig
    • i skøyteløp: skifte bane
      • veksle foran parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle ulovlig

stille 5

verb

Opphav

norrønt stilla, påvirket av tysk, beslektet med stall og stå

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • stille opp en stige;
    • stille noe fra seg på bordet;
    • stille saken på hodet;
    • stille noe til disposisjon;
    • stille ut varene sine;
    • stille opp en kalkyle;
    • jeg har ikke noe å stille opp (med) mot henneingenting jeg skulle ha sagt;
    • stille seg i spissen for noe;
    • stille seg i veien for en;
    • stille opp troppene;
    • stille seg laglig til for hogg;
    • stille (seg) som kandidat ved et valg;
    • stille en overfor et valg;
    • stille en fritt
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • være godt, dårlig (økonomisk) stilt
  2. sette på et visst punkt, regulere, avpasse
    Eksempel
    • stille klokka;
    • stille forgasseren
    • stemme instrument
      • stille fela
  3. arte seg, ligge an
    Eksempel
    • da stiller saken seg annerledes
    • innta det eller det standpunkt
      • stille seg imøtekommende, uvillig;
      • stille seg skeptisk til noe
    • skaffe til veie
      • stille mannskap, utstyr;
      • stille sikkerhet, garanti
    • sette opp
      • stille en diagnose
    • sette fram
      • stille et spørsmål;
      • stille betingelser
    • love (3
      • stille en noe i utsikt
    • møte, innfinne seg
      • stille til start

stikk 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av stikke (2, påvirket av tysk Stich

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • hogg og stikk;
    • kjenne et stikk i hjertet
  2. merke eller sår etter noe spisst
    Eksempel
    • stikkene klødde
  3. Eksempel
    • et gammelt stikk
  4. knute som er knyttet slik at den er lett å løse
  5. i kortspill: kort som etter hvert utspill tas inn
    Eksempel
    • ta alle stikkene

Faste uttrykk

  • holde stikk
    vise seg å være riktig;
    slå til (6)
  • ta siste stikk
    gå av med seieren

skifte 2

verb

Opphav

norrønt skipta

Betydning og bruk

  1. ta i stedet for noe annet;
    Eksempel
    • skifte bosted;
    • ansiktet skifter farge;
    • han skiftet skjorte
  2. kle seg om
    Eksempel
    • jeg må hjem og skifte først
  3. flytte (jernbanevogner)
  4. gi hverandre gjensidig;
    Eksempel
    • skifte hogg;
    • skifte øyekast
  5. fordele verdier, eiendeler og gjeld i et dødsbo
    Eksempel
    • skifte et bo
  6. endre seg, veksle
    Eksempel
    • været skiftet alt i ett
    • brukt som adjektiv:
      • skiftende bris;
      • et skiftende landskap

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i annen virksomhet;
    begynne med noe nytt
  • skifte ham
    • helt forandre utseende eller vesen
      • bevegelsen ha skiftet ham de siste årene
  • skifte på
    bytte på (å gjøre noe)
  • skifte roret
    legge roret over til motsatt side
  • skifte sol og vind
    ta rettferdige hensyn til begge sider
  • skifte ut
    bytte ut, fornye

Nynorskordboka 38 oppslagsord

hogg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hǫgg

Tyding og bruk

  1. det å hogge éin gong
    Døme
    • eitt hogg var nok til å kløyve kubben;
    • eit hogg med sverdet;
    • ormen låg klar for hogg
  2. stad der det er hogge;
    hakk eller sår etter hogg (1)
    Døme
    • hogget slutta å blø;
    • ein kan sjå gårer i hogget på furua
  3. Døme
    • få hogg;
    • gje hogg
  4. område der det er hogge skog

Faste uttrykk

  • like bort i/borti hogget
    like i nærleiken
    • rett bort i hogget der går du til venstre;
    • dei bur like borti hogget her
  • på hogg og belegg
    • så vidt
    • utan plan;
      tilfeldig
      • det gjekk på hogg og belegg
  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk
  • vere på hogget
    vere konsentrert og energisk;
    vere på offensiven

hogge

hogga

verb

Opphav

norrønt hǫggva

Tyding og bruk

  1. svinge eller slå ein skarp reiskap mot eller inn i noko eller nokon
    Døme
    • hogge eit tre;
    • hogge øksa i stabben;
    • hogge ved;
    • hogge med sverd;
    • hogge av ein finger;
    • hogge seg i foten;
    • hogge hol på isen;
    • hogge i stein med ein meisel;
    • hogge til eit emne;
    • hogge ned for fote
  2. Døme
    • høna hogg etter meg;
    • hogge tennene i kjøtet;
    • hogge kloa i noko;
    • ho hogg tak i han
  3. om fartøy: stampe (2, 4), stange
    Døme
    • skipet hogg mot grunnen;
    • båten hogg i den grove sjøen

Faste uttrykk

  • hogge i
    tale hardt og brått
    • han hogg i så vi hoppa i stolane
  • hogge opp
    ta sund (skip, bilar) for å bruke materialet på nytt
  • hogge ut
    tynne ut (skog)
    • hogge ut eit skogsfelt

egg 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt egg; same opphav som tysk Ecke ‘kant, hjørne’

Tyding og bruk

  1. kvesst kant på skjere-, hogg- og stikkreiskap
    Døme
    • skjerande verktøy må ha kvass egg
  2. kvass fjellrygg;
    øvre kant av ein fjellkam
  3. lang rygg i havbotnen;
    ytterkant av ein banke
    Døme
    • fiske på egga

veksle

veksla

verb

Opphav

frå tysk, jamfør norrønt víxla ‘byte’; sjå veksel

Tyding og bruk

  1. Døme
    • veksle ein tiar i to femmarar;
    • veksle (inn) punda i norske pengar;
    • veksle nokre ord;
    • veksle blikk;
    • veksle hogg og slag
  2. Døme
    • sol veksla med regn;
    • det veksla mellom smil og tårer
    • i presens partisipp:
      • vekslande vêrustadig vêr
    • i stafett:
      • veksle likt
    • i skeiserenn: skifte bane
      • veksle føre parkameraten

Faste uttrykk

  • veksle svart
    veksle valuta ulovleg

stille 5

stilla

verb

Opphav

frå dansk, med innverknad frå lågtysk stellen; same opphav som stille (4

Tyding og bruk

  1. leggje, plassere, setje (på ein viss stad eller måte);
    Døme
    • stille noko frå seg på bordet;
    • stille saka på hovudet;
    • stille noko til rådvelde;
    • stille ein fritt;
    • stille opp troppane;
    • stille opp eit reknestykke;
    • eg har ikkje noko å stille opp (med) mot henneeg har ingenting eg skulle ha sagt mot henne;
    • stille ut varene sine
  2. gå inn på eller ta ein viss plass;
    Døme
    • stille (seg) som kandidat;
    • stille seg i brodden for noko;
    • stille seg i vegen for noko;
    • stille seg opp ved muren;
    • stille seg lagleg til for hogg;
    • stille seg tvilande til noko;
    • stille ein fritt;
    • stille til start, til val
  3. leggje fram;
    (forme ut og) setje opp;
    Døme
    • stille mannskap, garanti, utstyr;
    • stille ein diagnose;
    • stille liste
    • setje fram
      • stille eit spørsmål;
      • stille krav
    • arte seg
      • da stiller saka seg annleis
    • i perfektum partisipp:
      • vere godt, dårleg stilt økonomisk

stikk 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stikke (2, med innverknad frå tysk Stich

Tyding og bruk

  1. Døme
    • hogg og stikk;
    • kjenne eit stikk i hjartet
  2. merke eller sår etter noko spist
    Døme
    • ha fullt av stikk i panna
  3. Døme
    • eit gammalt stikk
  4. knute som er knytt slik at han er lett å løyse
  5. i kortspel: kort som etter kvart utspel blir tekne inn
    Døme
    • ta alle stikka

Faste uttrykk

  • halde stikk
    vise seg å vere rett;
    slå til (6)
  • ta siste stikket
    gå av med sigeren

plage 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt plága, gjennom lågtysk; frå latin ‘hogg, slag’

Tyding og bruk

noko eller nokon som er årsak til liding
Døme
  • gikt og andre plager;
  • ho var ei plage for andre

Faste uttrykk

  • død og plage
    brukt for å uttrykkje forarging

lagleg

adjektiv

Opphav

norrønt lagligr; av lag

Tyding og bruk

  1. høveleg, passeleg, tenleg
    Døme
    • finne ein lagleg stad å stoppe på;
    • håpe på godt og lagleg vêr
    • brukt som adverb
      • ein lagleg stor kjepp
  2. omgjengeleg, grei
    Døme
    • ein god og lagleg granne

Faste uttrykk

  • stå lagleg til for hogg
    stå høveleg til for åtak eller kritikk

han

pronomen

Opphav

norrønt hann, akkusativ hann, dativ honum, genitiv hans

Tyding og bruk

  1. brukt om person eller annan skapning av hankjønn (1) og om ting eller omgrep med namn av hankjønn (2) når desse er (rekna for) eller blir kjende i samanhengen:
    Døme
    • far min sa at han skulle gjere det;
    • der kjem Ola, han spring;
    • eg spurde han kva han eigenleg meinte;
    • fanden har hestehov, og han haltar;
    • ormen freste høgt, men han hogg ikkje;
    • båten rulla, men han kantra ikkje
    • brukt etter ei setning for å ta opp att og utheve subjektet:
      • guten var snill, han
    • med eit etterfølgjande ledd som avgrensar innhaldet av pronomenet:
      • han var småbrukar, faren
    • brukt rett etter eit trykksterkt substantiv for å ta opp att dette:
      • kofferten, han kan du ta
    • brukt føre mannsnamn:
      • han Per;
      • han far
    • i genitiv:
      • den hatten er hans;
      • kona hans Gunnar
    • brukt som peikande pronomen:
      • han med den blå genseren;
      • han er det!
  2. brukt med tyding nær det ubundne pronomenet ein:
    Døme
    • han må nok passe seg i dag det er så glatt
  3. brukt med same tyding som det om luft- og vêrtilhøve:
    Døme
    • han regnar, er kald, blæs
  4. i uttrykk:
    Døme
    • vere tidleg på hanvere tidleg oppe

Faste uttrykk

  • vere på han
    vere full

gordisk

adjektiv

Opphav

etter namnet på oldtidsbyen Gordion i Frygia

Faste uttrykk

  • gordisk knute
    etter segna om Aleksander den store, som hogg over ein innvikla knute: innvikla oppgåve som kan løysast på ein uventa og resolutt måte